Drømmen er der fortsatt selv om halvmaratonen forsvant med askeskyene fra Island. Nå i ettertid tenker jeg som så at det var godt for høyre benet mitt som har vært smertefullt en god stund å slippe å løpe 21,1 km på asfalt. Etter april har jeg kun løpt 1 gang per uke i skogen og det går sånn passe. På mandag løp jeg i skogen i 2 t 32 minutter og det kjentes i hælen resten av dagen og gårsdagen så i går bel det 2 timer i Finnemarka på terrengsykkel med lillesøsteren min. Det var kaldt, men en fantastisk tur på grusvei.
Jeg håper å snart kunne gå over til å løpe 2 ganger per uke i skogen hvis hælen føles bra. Jeg trives såååå godt med å løpe sti og myr i skogsterreng, det er herlig å få de variasjonene som terrenget gir. Gleder meg til å løpe Birkebeinerløpet den 18. september.
Kommentarer
Legg inn en kommentar