Gå til hovedinnhold

Brått stopp

Torsdag 3. juli ble det brått stopp på all trening noen dager. Ca 7 km hjemefra endte turen i en helvetes kræsj for bestevenninnen min og meg, eller mer korrekt sagt kjørte hun i meg. Hun tok en alla Cavendish, det var en feilvurdering av henne og pAnG så møtte vi asfalten.

For å være helt ærlig så synes jeg mest synd på henne som slo hodet sitt og måtte bli med ambulansen til nærmere legesjekk samt til sykehuset for skanning av hodet. Hun hadde fått en hjernerystelse, ingen fin start på ferien, men hun kom seg på tur kl 07:00 på fredag.

Av denne grunn har jeg ikke syklet siden da venstre arm/skulder har fått en skikkelig smell så jeg klarer ikke holde i styret, jeg klarer faktisk ikke å få satt i hårstrikken min en gang. Synd, men det ordner seg snart, håper på en sykkeltur i morgen. Jeg fikk noen fine skrubbsår og et høyre kne som blåste seg skikkelig opp. Allerede lørdag var jeg ute på en 50 minutters løpetur, ikke det enkleste med armen i "fatle" (bundet inntil kroppen), men det funket. Kneet var litt vondt, men ikke mer enn det.

Det mest smertefulle for meg var å få pirket ut småsteiner fra sårene med skalpell...

Men nå; ny uke, nye muligheter :)



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

CPH halvmaraton gjennomført

Årets racereport blir ikke lange saken, men jeg gjennomførte. Startet løpsdagen med diaré og øs pøs regnvær, men vi kom oss til startområde med godt mot og håp om at regnet skulle gi seg. Dessverre ble det bare tristere og tristere, så da jeg til slutt fant min startpulje og ble gående med den frem mot startlinjen, som var en uendelig lang strekke så var jeg så nær å ende med DNS (did not start). Men massen av mennesker som hadde det like jævlig som meg gjorde at jeg valgte å starte, hvilket jeg er glad for etter fullført løp. Tiden ble dårlig, men det var en glede å ha løpt, selve løypen var fantastisk og publikum i regnværet var imponerende. Takk til alle som gjorde dagen min til noe vakkert. CPH halvmaraton løper jeg gjerne igjen, helst uten regnvær. Nå tilbake til hverdagen, nye uker med bevegelse og på jakt etter nye halvmaraton som skal løpes.

På sykkel i Italia

Det har gått en stund siden vi var tilbake fra sommerens eventyr, å sykle Italia på langs burde alle gjøre en gang i livet. Selv har jeg nå tatt denne turen 2 ganger, nesten samme ruten begge ganger. Etter å ha fordøyd det litt kunne jeg faktisk syklet turen nok en gang, men neste år blir det Puglia, den såkalte hælen på støvelen, som skal utforskes fra sykkelsete. Planlegging av neste års sykkeltur begynner ultimo oktober. Første Italia på langs syklet jeg i 2022, rett etter det åpnet opp etter pandemien, da var trafikken snillere, mye mindre søppel og mye mindre folk alle steder. Jeg kan ikke huske at vi så mange døde dyr langs veien sist, kanskje noen få katter, men i år var det slanger, 2 villsvin, 2 hunder, mange katter, ekorn og rotter å se. Egentlig veldig ekkelt, spesielt da det regnet for man tenker jo på om man blir syk selv etter alt dette griseriet på veiene, men det gikk bra. 30 dager på sykkelen er bare deilig i varmen så lenge man har nok vann å drikke, for det finnes ik...

Høstferie i Frankrike

Årets høstferie hadde jeg sist uke, en uke i vakre Haut de Cagnes, med min venninne Helle. Deilig med en uke energipåfyll før vinteren kommer. Vi fikk gjennomført tre løpeturer, 6 sykkelturer og en biltur til Gourdon, noe vi er godt fornøyd med. Siden vi har syklet sammen nede i Sør Frankrike i over 20 år nå, så er vi godt kjent på veiene i området. Det er fint å se hvor mye de har tilrettelagt for syklister de senere årene, noe som gjør at det føles tryggere å sykle ved rivieraen, mindre stress med biler, men fotgjengere og sparkesykler må man være på vakt for. Livet er herlig i Sør Frankrike!