Allergier tar livet av meg, denne sommeren har vært helt forferdelig. I går var jeg på sykkeltur med min søster, en flott sykkeltur. Alltid fint å sykle med Wenche, bortsett fra at formen min er helt ræva om dagen. Jeg puster som en elg bare jeg får en slakk motbakke og i går tok vi 3050-runden som vi kaller den hvor vi sykler hjemmefra til Mjøndalen (med postnummer 3050) og opp gamleveien til Hagatjern videre til Konnerud. Denne bakken gir en god stigning, noe jeg må være forberedt på før Nice Tri i oktober. Jeg pleier å sykle denne runden 1 gang hver uke, vanligvis føles bakken lettere etterhvert som man blir sterkere i løpet av sesongen, men for meg blir den bare tyngre og tyngre da jeg sliter med pusten på grunn av allergi. Men jeg gir meg pokker ikke, opp skal jeg og til høsten er ikke pollenallergien noe problem. Jeg har dessuten fått bekreftet at jeg er allergisk for all fisk, så nå vil ikke kostholdet mitt inneholde fisk lenger, men jeg vurderer å ta tran i det minste i pilleform. Time will show... isj... Nok om allergi for denne gang!
Jo da, vi kom oss opp til Konnerud, men på grunn av min form så var vi usikre på hvor veien gikk videre, men ble enige om å ta turen via Skoger, en bygd som ligger sør for Drammen. Vi kommer til en rundkjøring og jeg tar 1. til høyre i denne, mens min søster pleier å sykle en annen vei som fører til samme bygd og er innstilt på å skulle kjøre ut av rundkjøringen i 2. til høyre... noe jeg ikke tenker på smeller selvfølgelig rett inn i henne og hun går rett i asfalten. Hun slår seg skikkelig i setemuskelen, skraper opp et kne og den ene hånden. Disse kræsjene er så fordømt håpløse, men etter en stund fortsetter vi og tapper som hun er ble det retur hjem via Skoger. Vi var vel begge spent på hvordan mandagen ville bli for henne.
Min søster hadde en tøff natt til mandag med lite søvn og store smerter etter kræsjen, mandagen ble en feriedag fra kontoret. Men jeg var så heldig at jeg gikk på jobb, oppdaget at tomat kan jeg ikke spise lenger. Spiller ingen rolle det, og for mege snudde det seg helt fra en søndag uten energi til en mandag hvor jeg etter jobb først fikk med meg dagen TdF (Tour de France) sending på Eurosport, deretter klippet busker i hagen og til slutt ble det først sykkeltur på MTB-sykkel gjennom skogen, en runde på 31,5 km med en påfølgende løpetur på 6 km. Jeg har ikke hatt en så god dag på lenge. Nå ser jeg mye lysere på Tri Nice enn jeg gjorde på søndag, da jeg trodde jeg skulle snart ta kvelden (dø). Nå ser jeg lysere på livet!
Ha en fin dag!
Jo da, vi kom oss opp til Konnerud, men på grunn av min form så var vi usikre på hvor veien gikk videre, men ble enige om å ta turen via Skoger, en bygd som ligger sør for Drammen. Vi kommer til en rundkjøring og jeg tar 1. til høyre i denne, mens min søster pleier å sykle en annen vei som fører til samme bygd og er innstilt på å skulle kjøre ut av rundkjøringen i 2. til høyre... noe jeg ikke tenker på smeller selvfølgelig rett inn i henne og hun går rett i asfalten. Hun slår seg skikkelig i setemuskelen, skraper opp et kne og den ene hånden. Disse kræsjene er så fordømt håpløse, men etter en stund fortsetter vi og tapper som hun er ble det retur hjem via Skoger. Vi var vel begge spent på hvordan mandagen ville bli for henne.
Min søster hadde en tøff natt til mandag med lite søvn og store smerter etter kræsjen, mandagen ble en feriedag fra kontoret. Men jeg var så heldig at jeg gikk på jobb, oppdaget at tomat kan jeg ikke spise lenger. Spiller ingen rolle det, og for mege snudde det seg helt fra en søndag uten energi til en mandag hvor jeg etter jobb først fikk med meg dagen TdF (Tour de France) sending på Eurosport, deretter klippet busker i hagen og til slutt ble det først sykkeltur på MTB-sykkel gjennom skogen, en runde på 31,5 km med en påfølgende løpetur på 6 km. Jeg har ikke hatt en så god dag på lenge. Nå ser jeg mye lysere på Tri Nice enn jeg gjorde på søndag, da jeg trodde jeg skulle snart ta kvelden (dø). Nå ser jeg lysere på livet!
Ha en fin dag!
Kommentarer
Legg inn en kommentar