Tiden står stille...

Det føles som tiden står stille nå om dagen, jeg gjør de samme tingene om og om igjen, men sånn blir det ofte når man forbereder seg til konkurranser. Konkurransen i seg selv er ikke så viktig, men det er et mål for treningen. Trening eller trimming, jeg liker å kalle det trening da jeg føler et bedre velvære ved å trene enn å trimme. 

Denne sommeren har jeg klart meg uten skader og det føles så herlig, litt gnagsår og litt ømme muskler må en jo bare regne med til tider. Nå er det kun 13 dager til Oslo tri og jeg holder meg etter planen, nesten i alle fall. Svømmingen og syklingen er jeg fornøyd med så langt, men løpingen syns jeg går for sakte med meg, jeg får ikke opp farten som ønsket så der har jeg noe å jobbe ekstra med før deltakelse i 2017. Mye kan sikkert forbedres ved intervaller på mølle i vinter.

Når det gjelder nutrion og skiftesoner så håper jeg å takle dette også, men dette er 2 områder jeg overhode ikke har føling med hvordan vil gå. Her må det erfares og læres. Aldri for sent å lære.

Nå gleder jeg meg masse til Sognsvann og 13 dager og krysser fingrene for at jeg kan si meg fornøyd med gjennomføringen. Jeg gleder meg til denne dagen for dette blir en gjennomkjøring, en erfaring før jeg skal delta i Nice tri om nøyaktig 63 dager.