Gå til hovedinnhold

Abruzzotur med EXPA ble avlyst...

så da ble det privat tur til Nago Torbole i stedet. Vi hadde flybilletter til Roma og fra Fiumicino gikk ferden nordover i leiebil i regnvær. Vi ankom Roma kl 16:35, men det tok sin tid før vi kom videre da det tok lang tid på flyplassen siden bagasjen min stod igjen i Amsterdam. KLM må skjerpe seg!

Vi ankom hotell Santoni i Torbole kl 02:00 natt til søndag etter en kjøretur på ca 60 mil. Vi hadde gudskjelov fått innsjekkingskode til hotellet over telefon slik at vi kom inn og fant rommet vårt. Det var nydelig å endelig få lagt seg og utpakking kunne jeg bare glemme for jeg hadde kun det jeg hadde på meg da jeg dro fra Norge. Jeg har vært på mange turer de siste 20 årene, og dette var første gang jeg ikke fikk min bagasje. Flaks eller uflaks...det ødela i alle fall hele ferien for meg, men jeg kan jo ikke være grinete for dette for all fremtid.

Vi hadde noen fine dager i Nago Tobole, Riva del Garda, Aple di Suisi og til slutt en liten svipptur innom Roma siste kvelden. 

Det som er mye mer irriterende er at jeg ikke blir kvitt skadene/smertene jeg har i venstre fot, så jeg har kommet til at treningshvile, ingen løping, er eneste mulighet for å bli frisk i foten. Litt trist for denne høsten er jeg påmeldt 2 halvmaraton, Oslo og München, men ingen av de får jeg løpt. Jeg tror heller ikke at jeg kan regne med å løpe maraton i Firenze i slutten av november siden jeg ikke kan trene løping på forhånd, nå har jeg forsøkt trykkbølgebehandlinger, nåler i legg muskulatur og redusert løpingen til det minimale og har kommet til full stopp på løpingen en stund, dette for å kunne ta opp løpingen igjen før jul og være klar til halvmaraton i Praha april 2019.

Livet går videre så nå må jeg slutte å syte og klage... Tenk positivt!




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

CPH halvmaraton gjennomført

Årets racereport blir ikke lange saken, men jeg gjennomførte. Startet løpsdagen med diaré og øs pøs regnvær, men vi kom oss til startområde med godt mot og håp om at regnet skulle gi seg. Dessverre ble det bare tristere og tristere, så da jeg til slutt fant min startpulje og ble gående med den frem mot startlinjen, som var en uendelig lang strekke så var jeg så nær å ende med DNS (did not start). Men massen av mennesker som hadde det like jævlig som meg gjorde at jeg valgte å starte, hvilket jeg er glad for etter fullført løp. Tiden ble dårlig, men det var en glede å ha løpt, selve løypen var fantastisk og publikum i regnværet var imponerende. Takk til alle som gjorde dagen min til noe vakkert. CPH halvmaraton løper jeg gjerne igjen, helst uten regnvær. Nå tilbake til hverdagen, nye uker med bevegelse og på jakt etter nye halvmaraton som skal løpes.

På sykkel i Italia

Det har gått en stund siden vi var tilbake fra sommerens eventyr, å sykle Italia på langs burde alle gjøre en gang i livet. Selv har jeg nå tatt denne turen 2 ganger, nesten samme ruten begge ganger. Etter å ha fordøyd det litt kunne jeg faktisk syklet turen nok en gang, men neste år blir det Puglia, den såkalte hælen på støvelen, som skal utforskes fra sykkelsete. Planlegging av neste års sykkeltur begynner ultimo oktober. Første Italia på langs syklet jeg i 2022, rett etter det åpnet opp etter pandemien, da var trafikken snillere, mye mindre søppel og mye mindre folk alle steder. Jeg kan ikke huske at vi så mange døde dyr langs veien sist, kanskje noen få katter, men i år var det slanger, 2 villsvin, 2 hunder, mange katter, ekorn og rotter å se. Egentlig veldig ekkelt, spesielt da det regnet for man tenker jo på om man blir syk selv etter alt dette griseriet på veiene, men det gikk bra. 30 dager på sykkelen er bare deilig i varmen så lenge man har nok vann å drikke, for det finnes ik...

Høstferie i Frankrike

Årets høstferie hadde jeg sist uke, en uke i vakre Haut de Cagnes, med min venninne Helle. Deilig med en uke energipåfyll før vinteren kommer. Vi fikk gjennomført tre løpeturer, 6 sykkelturer og en biltur til Gourdon, noe vi er godt fornøyd med. Siden vi har syklet sammen nede i Sør Frankrike i over 20 år nå, så er vi godt kjent på veiene i området. Det er fint å se hvor mye de har tilrettelagt for syklister de senere årene, noe som gjør at det føles tryggere å sykle ved rivieraen, mindre stress med biler, men fotgjengere og sparkesykler må man være på vakt for. Livet er herlig i Sør Frankrike!