Kan aldri dette drittværet ta slutt, det regner i hytt og pine, ikke noe særlig for en go'værssyklist. Men syns jeg er relativ flink til å komme meg ut mellom bygene. Har nå sanket 5.768 høydemeter av de 8.848 som er junimåneds motivasjonshyper for meg.
Hvorvidt det er en motivasjon eller om det blir en tvang er jeg litt usikker på. Jeg ser at målsettingene jeg setter meg ofte blir tvang, og vurderer nå å tilnærme meg aktivitet på en annen måte. I utgangspunktet tenker jeg jo at disse challengene skal være motiverende, men for å være helt ærlig så blir det lite glede av det. Hele livet mitt blir en kamp mot klokka, timer og kilometer på sykkel eller i joggesko, XP på Duolingo etc.
Opplever du denne type stress eller egenpåført idioti?
Kommentarer
Legg inn en kommentar