Covid-19 pandemien har nå pågått i snart 9 måneder, like lenge som et svangerskap, og det minnes jeg som en forferdelig periode hvor det kun var 14 dager jeg ikke var kvalm. Tiden fra mars til dags dato har bestått av mye nervøsitet på grunn av pandemien, hvordan påvirker dette jobben min, hva om barna mine blir syke osv., men so far so good.
Skuffelsen var størst i mai/juni for meg da det dessverre ikke ble noe av sykkelturen "Italia på langs P2020" med to gode venninner, som vi hadde planlagt og som jeg har drømt om i himla mange år. Nå gjenstår det å se om det noen gang blir noe av den turen, men jeg har masse motivasjon til fysisk aktivitet. Det har blitt mange fine sykkelturer her hjemme i år, og siden i sommer har jeg også kunnet løpe forholdsvis mye.
Jeg motiveres av å se filmer på you tube om ultraløp, jeg drømmer om å løpe en 100K en gang og selvfølgelig går den i Italia - 100K del passatore. En annen distanse som ser fantastisk ut er en 48K i Cortina d'Ampezzo, hvor man løper i området Tre Cime di Lavaredo, og med mange høydemeter (2.600).
Så lenge disse drømmene gir meg motivasjon til å løpe mine turer i gjennom vinterhalvåret, så er det uvesentlig for meg om jeg noen gang kommer til å gå til det skritt å melde meg på ett av forannevnte løp. Det viktigste for meg er å komme meg ut og leve mens jeg lever, nyte frisk luft og vakre omgivelser. Livet er for kort til å sitte fast i sofaen.
Stay strong and healthy!
Kommentarer
Legg inn en kommentar