JOGGEDILLA

Pokker, nå har dette muterte britiske viruset skapt utfordringer i østlandsområdet, og her bor selvfølgelig jeg. Er det mulig?! Nå stenges det ned i en uke i håp om å slå ned på viruset, så min bønn er til folk; hold dere langt unna andre folk, dette klarer vi - nå må vi ta oss sammen for å snart få bedre tider igjen. Hva er det som gjør at folk gikk helt bananas da Vinmonopolet ble stengt på lørdag, er vi et land med alkiser? Tror faktisk en stor del av det norske folk hadde hatt godt av å endre sine alkoholvaner, men du vet avhengighet er ikke lett å håndtere. Det er vel ikke verre enn å ta denne "hvite uken" som mange snakker om at de skal ha som nyttårsforsett. Nok om det, jeg fortsetter med min aktivitet så lenge det er lov å trene utendørs og dersom dette også blir umulig å gjøre, så skal jeg få trent innendørs i mitt eget hjem. Foreløpig tvinger jeg meg ut i kulda.

Ikke like lett å motivere seg gjennom vinteren for å mosjonere da treningssenteret er  nedstengt på grunn av korona, men jeg forsøker så godt jeg kan å komme meg ut på løpeturer uansett vær. Den siste uken med 10-15 minusgrader har vært en utfordring, men jeg har kommet til at rolig turer på ca 45 minutter funker bra for meg.  Det er tross alt bedre enn ingen trening, og i tillegg har jeg oppgrader mulighet for vekttrening inne, "kontoret/biblioteket" har blitt treningsrom hvor racersykkelen min står på rulla og vekter er tilgjengelig. I slutten av måneden håper jeg knebøystativet jeg har bestilt kommer, slik at treningsrommet blir komplett.  Det er god motivasjon å ha muligheter til å trene selv om  treningssenteret er stengt. Dessuten har jeg i hodet mitt både mål om en halvmaraton og en maraton i annen halvdel av 2021. Har jo et lite håp om at det blir mulig å reise til Tyskland og Italia som planlagt. Uansett hva som skjer så er jo treningen en investering i god ...

2020 er et år jeg vil huske på grunn av Covid-19, mye regn på slutten av året og leirskredet på Gjerdrum. Deretter har vi gått inn i 2021 med snø og kulde samt økt Covid-smitte i samfunnet som igjen resulterer i nye innstramninger, kjedelig, men nå har jeg levd slik lenge så jeg holder ut en stund til. All denne nedstengingen har ført til at jeg har måttet finne alternative muligheter for trening, jeg har gått til anskaffelse av utstyr til hjemmetrening som gjør det fullt mulig å ikke være avhengig av et gym for å trene styrke, og løping og sykling gjøres utendørs. Det er viktig å se muligheter fremfor kun begrensninger. 2021 vil nok også bli et annerledes år, men jeg skal forsøke å gjøre det til et superår for meg selv.  Ikke gi opp! - får være mitt motto i 2021

Covid-19 pandemien har nå pågått i snart 9 måneder, like lenge som et svangerskap, og det minnes jeg som en forferdelig periode hvor det kun var 14 dager jeg ikke var kvalm. Tiden fra mars til dags dato har bestått av mye nervøsitet på grunn av pandemien, hvordan påvirker dette jobben min, hva om barna mine blir syke osv., men so far so good. Skuffelsen var størst i mai/juni for meg da det dessverre ikke ble noe av sykkelturen "Italia på langs P2020" med to gode venninner, som vi hadde planlagt og som jeg har drømt om i himla mange år. Nå gjenstår det å se om det noen gang blir noe av den turen, men jeg har masse motivasjon til fysisk aktivitet. Det har blitt mange fine sykkelturer her hjemme i år, og siden i sommer har jeg også kunnet løpe forholdsvis mye.  Jeg motiveres av å se filmer på you tube om ultraløp, jeg drømmer om å løpe en 100K en gang og selvfølgelig går den i Italia - 100K del passatore.  En annen distanse som ser fantastisk ut er en 48K i Cortina d'Ampezzo...

og jeg drømmer igjen om å løpe maraton eller en gang i fremtiden en 100K, det er lov å drømme. Etter lang tid med mye plager med plantar fasciit i venstre fot, det vil si smerte og stivhet om morgenen når jeg tråkker ned på gulvet var vel de første tegnene, som jeg klart burde lyttet til, og forsøkt å gjøre noe med. Under foten har vi et tykt sene blad som går fra hælbenet til tærne, og det er vel denne senen som har blitt utsatt for mye og feil belastning i mitt tilfelle. Nå har jeg tatt til fornuft, og håper aldri jeg kommer tilbake til de dager hvor jeg hoppet rundt på krykker etter løpeturene mine. Siden i sommer har det blitt mange korte løpeturer, hvor målet var å gjennomføre en virtuell halvmaraton denne høsten. Halvmaraton ble gjennomført, og det gikk bedre enn forventet med sluttiden og ikke minst det som var viktigst hvordan foten min ville være i etterkant med tanke på smerter. Dette gir et håp om å kunne løpe Firenze maraton kanskje i 2021 eller 2022 - il tempo mostrerà.

Tirsdag 18. august da jeg var på vei til jobb kl 05:20 fant jeg katten vår Alaska påkjørt og død i Lierbakkene. Veldig trist selvfølgelig, men helt greit å vite hva som har skjedd med den. De som kjenner meg vet jeg er spontan, og brått så hadde jeg sørget for at vi får en ny kattepus. Denne gangen måtte vi helt til Flå i Hallingdal for å hente en ny pus. Akkurat nå syns jeg at vi har fått verdens fineste pus, men det syns jeg om den forrige også. Man blir fort glad i disse små nøstene, men man glemmer også veldig fort hvor mye arbeid det er med en ny kattunge. Milo, som den nye pusen heter, har nå vært hos oss snart i 3 uker og han har så smått begynt å bevege seg litt ut, enn så lenge våger han å ta en liten tur ut på terrassen.  Jeg syns det er kjekt at han er litt forsiktig, for jeg orker ikke tanken på å miste han allerede nå. Jeg håper han holder seg unna bilveien, reven og alle andre farer han møter på sin vei når han virkelig begynner å bevege seg ute, men vi vet jo alle at...

Året 2020 har vært en nedtur på grunn av Covid-19, mitt livs sykkeltur, Italia på langs også kalt P2020, blir utsatt på ubestemt tid dessverre. Selvfølgelig håper vi å få syklet denne turen allerede våren 2021, men per i dag vet vi ikke om dette blir mulig på grunn av pandemien som herjer. Vi må alle forholde oss til smittevernsregler og den slags, i denne sammenheng er liv viktigere enn at jeg får tråkket meg gjennom mitt livs sykkeltur. Du tenker sikkert at dette kan man bare gjøre senere, men utfordringen er at alderen begynner å sette begrensninger og det er vanskelig å holde motivasjonen oppe år etter år, men enn så lenge har jeg trua enten på 2021 eller 2022. Time will show, som vi sier. Ellers har jeg så smått begynt å løpe litt igjen, og det ser ut til å fungere med bena så lenge jeg begrenser meg. Kommer smertene tilbake, så må jeg ta det litt mer piano. Stay strong and healthy!