JOGGEDILLA

Alle utenom meg ligger og sover. Det er helt fantastisk stille, til og med den masete kosepusen vår, Rita, sover i dag, og her sitter jeg med kaffekoppen min. Etter planen skulle jeg løpe en langtur på rundt 20 km i dag, men med jævlige smerter i høyre ben og stiv i ryggen (gammel ryggplage) blir nok turen en helt annen. Jeg skal bruke timene nå på morgenen til å kjenne etter på kroppen hva som er riktig for meg i dag. Som jeg har nevnt tidligere så er ikke det å lytte til kroppen min sterkeste side, jeg bare kjører på dessverre. Nå gjenstår det 7 uker til jeg skal løpe halvmaraton og denne gangen må jeg lytte til kroppen hvis ikke kan det jo hende jeg ikke blir å finne på startstreken den 18. april. Nå leter jeg i hodet mitt etter årsaken til at jeg har fått vondt i høyre ben på oversiden av kneet høyre side; er det løpingen, tauhoppingen eller er det feiljustert kloss på sykkelskoen min. En ting er sikkert at dette må jeg bare finne ut av fort som fy. Kanskje det er så enkelt at jeg

All denne snøen som har kommet de siste dagene og som fortsatt kommer ned, tar virkelig piffen fra meg. Jeg blir rett og slett ordentlig grinete av været, såkalt værsyk. I tillegg til dette kjedelige været har jeg hatt problemer med dataen min igjen, jeg blir så frustrert av det. Nå har endelig det løst seg og humøret stiger igjen. Herlig, og i tillegg gleder jeg meg til løpeturen min i morgen selv om jeg har vondt i ryggen og høyrekneet i dag. Jeg satser på at hviledagen i dag gjør morgendagen bedre for meg. I hodet mitt har jeg trodd det er 6 uker igjen til halvmaraton i morgen, men søsteren min gledet meg i dag med at det er hele 7 uker igjen. Det var beroligende å høre, begynte å bli litt stresset av at det kun var 6 uker igjen.

Onsdag er midtuke og bare kort tid igjen til helg, herlig!

Snø i Haut de Cagnes, mitt sykkelparadis!

Det ble løpetur på meg i går, 17,3 km og jeg er dritfornøyd med meg selv. Nå har jeg stor tro på at Nice semimaraton skal gå fint, i alle fall distansen, tiden tror jeg at jeg bare må akseptere blir dårligere enn jeg håper. Jeg syns det er vanskelig å løpe fort på det underlaget som er ute nå, subbete snøføre samt masse kuldegrader. Skal jeg få gjort noe med tiden på løpet må jeg har trent på det på forhånd. Jeg skal være kjempeglad om jeg kommer i mål på under 2 timer i min første halvmaraton og så får jeg se om jeg kan gjøre noe med tiden ved neste løp, dersom det blir noe neste løp. Jeg kjenner i alle fall at jeg liker å løpe langt og uten snø under skoene, ja gjerne uten pigger også. Nå gleder jeg meg til løpet om 7 uker.

En hel uke uten nett, det har vært drepen. Med litt flaks har jeg fått logget meg på innimellom på noen usikrede trådløse nettverk, men det har ikke vært noen god løsning. Endelig kom modemet. Jeg tror jeg blir sprø av all denne snøen som kommer, men de som skal ha vinterferie i uke 8 syns nok dette bare er fint. Jeg får vel av hensyn til skifolket og alle andre som elsker snø bare smile og glede meg over en skikkelig vinter. Snart er det mars og vår, og når våren kommer med sol og varmere dager smelter jo snøen fort. Våren er herlig, jeg gleder meg alltid til denne årstiden. Det er så herlig når hestehoven stikker opp av snøen, blåveisen og hvitveisen blomstrer, lange lyse dager osv. Vår er digg!

Sånn er livet mitt om dagen, liten tilgang til nettet og det er drepen. Hadde noen sagt til meg for 10 års siden at jeg skulle bli avhengig av å bruke internett hadde jeg ledd godt, jeg avhengig ha, ha, ha.... Jo da, nå er jeg skikkelig hekta, jeg har treningsdagbok på nettet, blogger, aviser, Wikipedia, bestilling av reiser, Birken og andre sykkelsider. Omganssyken herjer i kroppen også, og det er ikke bra for meg som løper om dagen snart kun 8 uker igjen til jeg skal til Nice for å løpe og sykle. Bli frisk fort, er mitt ønsker akkurat i dag. Samt bort med snø og sol kom sol!

Nok en kald februar morgen, men vi får glede oss over at det er utrolig pent ute da. Jeg som har gledet meg til en liten sykkeltur i dag, men med 12 kuldegrader frister ikke det så jeg stikker på jobb i stedet og får litt mer oversikt over hva som flyter på pulten. Koseturer på sykkel får vente til det blir litt varmere i været. De siste dager har jeg lest programmet til Olivenreiser nærmere 100 ganger og har vel nå komme til at i 2012 blir det tur til Brasil og etter det går turen til Cuba. Begge turene er på sykkel. I 2012 er minsten i huset 18 år og den første fødte 20 år så da må det være mulig å la de campere alene hjemme og at de tar ansvar for katten vår. Olivenreiser har også en tur i Alpene som jeg svært gjerne vil sykle, time will show og i 2011 har jeg ikke satt opp noe ønske for enda. Kanskje en forsinket 50 års gave til meg selv vil passe i 2011....

I dag er det et strålende vintervær, solen skinner og snøen er hvit og fin etter snøfallet i går. I går var jeg ute på løpetur i et forferdelig snøvær, men jeg hadde en skikkelig opptur da løpingen gikk så lett og fint. jeg løp kun en halv halvmaraton, men selv med trynet fullt av snø og mye løs snø på bakken var det en fornøyelse å løpe. I kveld blir det en 2 timers økt på spinningsykkelen, jeg gleder meg allerede. Jeg burde selvfølgelig vært på ski på en dag som dette, men har annet å gjøre nå på dagtid. Jeg skal straks jeg har skrevet dette innlegget gi meg i kast med å vaske ett av badene og deretter gå løs på litt rydding. Klesmaskinen og oppvaskmaskinen er allerede i gang så det blir litt etterarbeid der også. Så slik vil min fridag være. I morgen er det jobb igjen, sånn er det med den saken.

Jeg er veldig godt fornøyd med forrige ukes aktivitet, bortsett fra antall løpte kilometer. Det som var så herlig var at jeg fikk et par turer ute på sykkelen i helgen. For å være helt ærlig så blir det ingen lang løpekarriere på meg, allerede nå har motivasjonen sunket en del. Det er sykkelen som er, alltid har vært og alltid vil bli min greie. Det kan være kjekt å bruke joggeskoene innimellom, men det blir aldri hovedaktiviteten min. Jeg er ikke lei meg for det da syklingen føles mye mer skånsom for kroppen min, det er mye bedre for knærne å sykle enn å løpe. Det er vel noe alle vet. Mandag tegner til å bli en fin dag da jeg allerede har mottatt avlysing av et møte i arbeidstiden, noe som gjør at jeg kanskje ikke behøver sitte utover normal tid i dag. Deilig å komme hjem mens det er lyst ute. Dessuten så er det deilig for Martin å få mamma hjem slik at hun kan lage middagen hans også.

Det måtte bli en sykkeltur i dag selv om det var 8 kuldegrader ute. Etter sykkelturen i går så er jeg "ødelagt, kjøpt, frelst" eller hva dere kaller det, men det er sykkel som gjelder for meg. Løpingen kommer til å få lav prioritet kjenner jeg, ingen vei tilbake nå som jeg har kommet meg ut på sykkel igjen. Jeg blir så glad av å kjenne vinden i trynet og den herlige følelsen av frihet. Denne våren og sommeren skal det bli mye sykling, sykdom skal ikke stoppe meg i år. Nå gleder jeg meg veldig til Helle, Wenche og jeg skal til Frankrike i april også, først løpe en halvmaraton og så endelig sette seg på sykkelen.

Helt stille i huset, ikke en gang katten maser. Jeg sitter her med dataen og kaffekoppen min og kikker ut på den hvitkledde hagen. Et vakkert syn, men gud som jeg gleder meg til våren, snøen forsvinner og det blir grønt og vakkert ute. Jeg gleder meg til å løpe i joggesko uten pigger, til å sykle på sykkel uten piggdekk og ikke minst tenkt deg å sykle med kort sykkeltøy. Livet består av mange små gleder. Egentlig hadde jeg tenkt meg på jobb i dag, men tror faktisk jeg står over denne helgen for å ikke miste motivasjonen på jobb også. Går jeg ekstra på jobb hver helg, blir dette fort en "tvang" for meg. Jeg kjenner jeg må bryte dette mønsteret nå å finne på noe annet her hjemme. Kanskje jeg skal prøve det nye action kameraet mitt på sykkelen i dag, hvorfor ikke. Jeg må lære meg å bruke kameraet skikkelig før jeg skal til Frankrike å sykle i april for da skal i alle fall Col de Vence turen vår og en tur til Gourdon filmes. Jeg skal lage mange snutter, må jo sørge for å filme re

Fortsatt vinter i Norge, og vi har nok en gang fått besøk av mange kuldegrader. Ikke særlig OK for meg som har planlagt å få gjort unna løpeøktene mine ute i friluft da det er dødskjedelig å løpe inne på tredemølle. For oss som sitter inne på en kontorstol hele dagen er det et poeng å komme seg ut i frisk luft så ofte som mulig på fritiden. Jeg syns jeg får så pen hud av det :), uansett det er deilig å komme ut i luft og få klarnet litt oppe i topplokket. I dag skal vi ha førstehjelpskurs på jobben, noe jeg ikke ser frem til men samtidig har bestemt meg for å møte med et åpent sinn. Det blir sikkert en helt grei dag selv om jeg syns det føles bortkastet. Jeg vil jo aldri tørre å bruke det jeg lærer uansett, dessuten håper jeg at jeg aldri vil få bruk for det. GREIT, det er kjekt å vite hva man skal gjøre dersom man en eller annen gang kommer først til et ulykkessted, jeg vet det. Det blir show når det kommer instruktører fra Blodstrupmoen som skal lære oss å bruke hjertestarter osv. Je