JOGGEDILLA

Brått så er det høst igjen, og nå oppdager jeg at jeg ikke har vært her inne siden våren. Hva har jeg bedrevet den tiden mon tro, joda jeg har som vanlig syklet altfor mye og kastet meg på en runstreak. Runstreaken går ut på at jeg skal løpe minimum 10 minutter hver dag ute uansett vær.  I dag skal jeg løpe gang 195, og er akkurat nå usikker på om det blir 10 minutter eller en litt lengre tur. Det kommer alltid an på dagsform og hva ellers jeg har gjort i løpet av dagen. Nå som vi har kommet til høsten, så har det gått opp for meg at nå har jeg drøyt 5 måneder igjen mest sannsynlig med det verste været for uteløping, men jeg skal komme meg gjennom det. 1. april 2022 er siste dagen på runstreaken, hvilket jeg ser frem til og det passer ypperlig med at da er jeg godt inne i forberedelser til P2022 som er å sykle Italia på langs. Dette skulle vi gjort i 2020, men så kom pandemien og alt ble lagt på is. 

Livet er herlig om dagen, om man ser bort fra C-19, det er vår og livet er fullt av muligheter for mye aktivitet, nå løpes det, nå styrkes det og nå sykles det. Per i dag har jeg kommet til at jeg har 409 dager igjen til neste års sykkeltur på langs i Italia, og i tillegg har jeg nå hengt meg på en fin sak om å løpe hver dag i 365 dager og da skal det løpes minimum i 10 minutter, og dette skal jeg gjøre til og med 1. april 2022. Siden folk flest er opptatt av tidsklemmen sin, så får jeg nyte at jeg ikke har tidsklemme. For meg er det mer avgjørende om jeg klarer å styre unna skader, enten på syklingen eller løpingen. Det kan fort bli belastningsskader om jeg ikke er flink nok til å balansere mengden, og om jeg får restituert, om jeg får nok søvn, spiser riktig - mange variabler som skal tas hensyn til. Men godt å ha litt å styre med i tillegg til jobb og familie. Det blir spennende å se hvor lenge jeg holder før jeg går på en smell. Time will show!

Det blir ingen Italia på langs på sykkel på oss i år heller på grunn av C-19, men den som lever får se om det blir mulighet for å gjennomføre turen i 2022. Selv har jeg i alle fall motivasjon og et håp om at dette vil bli virkelighet. Ingen grunn til å henge med hue, vi får bare fortsette å holde oss i form og uansett så vil det å være i god form ha stor verdi for oss fremover. C-19 pandemien har påvirket meg minimalt, da jeg er i den heldige situasjon at jeg har vært på jobb som normalt, trent nesten som normalt gjennom hele vinteren til tross for at treningssenteret jeg benytter har vært stengt mesteparten av tiden.  Jeg mener selv jeg har vært flink til å se muligheter i stedet for begrensninger, har bl a laget styrkerom hjemme og venter på et masterfit squat apparat, som jeg har ventet på siden november, men har et håp om å få dette før påske. Dette rommet kan jeg ha stor glede av de neste årene, tror neppe jeg vil bruke mye tid på gymmen fremover. Nå håper jeg C-19 snart er på ned

Tidligere denne uken hadde jeg en fantastisk sykkeltur langs Drammensfjorden sammen med min gode venninne Helle. Isen var i ferd med å smelte til vann og det var så godt som snøfritt langs veiene vi syklet, men i går fikk vi det største snøfallet jeg kan huske på lang tid.  Det snødde og snødde, tung våt snø, jeg kan ikke huske at jeg noen gang har blitt så møkkalei av å måke snø, og i dag er jeg så stiv i skuldre og støl i armene mine, det er nesten litt godt-vondt, om du skjønner hva jeg mener. Jeg tror vi fikk nærmere 50 cm med nysnø, helt sjukt. Nå bare gleder jeg meg til mildvær og tørr asfalt igjen for jeg vil ut på sykkel og ut i joggesko uten å bli våt på bena. Måtte alle få en flott helg, helst Covid fri...

Håper virkelig vi kan si "velkommen vår 2021", for nå har mildværet kommet. Sist uke kom det mengder med snø, og etter å ha måkt 3 dager for egen husstand, naboen og en parkering i gata samt noen stier opp til jernbanelinja, vår egen turvei, så er jeg mettet av snømåking i år, ca 10 timer med flytting av snø er nok for en sesong. Mildværet gjør meg skikkelig glad, vi får snøfrie gangveier og det blir mye bedre å både løpe og sykle. Jeg er lei av dårlig brøyting på gangveier jeg benytter. Denne vintersesongen har jeg løpt forholdsvis mye, og jeg har gjort meg mine tanker om brøyting av gangveier, selv om det har vært helt fantastisk å komme seg ut i frisk luft i disse koronatider.  Jeg skjønner jo at det ikke er enkelt for de som har ansvaret for å brøyte, men syns det er trist at enkelte ikke tar oppgaven på alvor. Jeg kommer meg frem, men det er verre for gamle folk, folk med barnevogn, barn som benytter gangveien på skoleveien, etc etc. Nå skal det sies at de fleste gangvei

eller en kald vinter som vi sier på norsk. Adesso mi annoio, voglio il sole. Som sagt så er jeg lei og vil ha sol. Jeg tenker mye på prosjektet "Italia på langs" på sykkel som dessverre var umulig å gjennomføre i fjor, det ser ikke ut som det blir mulighet for det i 2021 heller, så neste mulighet blir 2022...og da er det spennende å se om vi er klare for 4-5 uker på sykkelsete. Kan bli mye slit, svette, ømme muskler o.l., men også mye moro vil jeg tro.  Denne vinteren var først veldig våt, og siden har den vært svært kald, noe som gjør at jeg ikke har vært fristet til å sykle ute på snø og is. Det har i stedet blitt mange, korte, rolige løpeturer samt litt innendørs sykling og styrketrening. Vi må jo holde hjulet i gang for å være forberedt dersom det blir aktuelt med langtur i 2022.

Pokker, nå har dette muterte britiske viruset skapt utfordringer i østlandsområdet, og her bor selvfølgelig jeg. Er det mulig?! Nå stenges det ned i en uke i håp om å slå ned på viruset, så min bønn er til folk; hold dere langt unna andre folk, dette klarer vi - nå må vi ta oss sammen for å snart få bedre tider igjen. Hva er det som gjør at folk gikk helt bananas da Vinmonopolet ble stengt på lørdag, er vi et land med alkiser? Tror faktisk en stor del av det norske folk hadde hatt godt av å endre sine alkoholvaner, men du vet avhengighet er ikke lett å håndtere. Det er vel ikke verre enn å ta denne "hvite uken" som mange snakker om at de skal ha som nyttårsforsett. Nok om det, jeg fortsetter med min aktivitet så lenge det er lov å trene utendørs og dersom dette også blir umulig å gjøre, så skal jeg få trent innendørs i mitt eget hjem. Foreløpig tvinger jeg meg ut i kulda.

Ikke like lett å motivere seg gjennom vinteren for å mosjonere da treningssenteret er  nedstengt på grunn av korona, men jeg forsøker så godt jeg kan å komme meg ut på løpeturer uansett vær. Den siste uken med 10-15 minusgrader har vært en utfordring, men jeg har kommet til at rolig turer på ca 45 minutter funker bra for meg.  Det er tross alt bedre enn ingen trening, og i tillegg har jeg oppgrader mulighet for vekttrening inne, "kontoret/biblioteket" har blitt treningsrom hvor racersykkelen min står på rulla og vekter er tilgjengelig. I slutten av måneden håper jeg knebøystativet jeg har bestilt kommer, slik at treningsrommet blir komplett.  Det er god motivasjon å ha muligheter til å trene selv om  treningssenteret er stengt. Dessuten har jeg i hodet mitt både mål om en halvmaraton og en maraton i annen halvdel av 2021. Har jo et lite håp om at det blir mulig å reise til Tyskland og Italia som planlagt. Uansett hva som skjer så er jo treningen en investering i god helse, og

2020 er et år jeg vil huske på grunn av Covid-19, mye regn på slutten av året og leirskredet på Gjerdrum. Deretter har vi gått inn i 2021 med snø og kulde samt økt Covid-smitte i samfunnet som igjen resulterer i nye innstramninger, kjedelig, men nå har jeg levd slik lenge så jeg holder ut en stund til. All denne nedstengingen har ført til at jeg har måttet finne alternative muligheter for trening, jeg har gått til anskaffelse av utstyr til hjemmetrening som gjør det fullt mulig å ikke være avhengig av et gym for å trene styrke, og løping og sykling gjøres utendørs. Det er viktig å se muligheter fremfor kun begrensninger. 2021 vil nok også bli et annerledes år, men jeg skal forsøke å gjøre det til et superår for meg selv.  Ikke gi opp! - får være mitt motto i 2021