JOGGEDILLA

Vi tråkker oss stadig lenger sørover, i dag har vi syklet mye på SS18, men allikevel sett flotte områder. På bildet ser man bevis på at Giroen har vært forbi eller innom Scalea. Her ble det tid til å spise matpakke samt innkjøp av påfyll av vann, noe vi trenger på varme dager som her i sør.  I Cetraro skulle vi igjen overnatte på B&B, og på ny måtte vi ut på leting. Stedet vi skulle bo på denne natten, Mbaccimari, lå litt bortgjemt helt nede på en strand litt godt skjult. Da vi endelig fant frem ble vi møtt av en skjønn husvert som var meget hjelpsom med syklister. Har hørt mye om hvor håpløst det er i Sør Italia, men personlig syns jeg det stemmer dårlig så langt.

Wow, for en tur, hvorfor har ikke jeg syklet her før. Dette var rett og slett mye vakrere enn jeg kunne forstille meg.  Det var et helt magisk område, bør sykles igjen en vakker dag 😍

I dag ble vi litt overrasket over hvor vakkert det er samt hvor lite problemer vi har med trafikken. Det var en god del stigning, faktisk en av dagene med godt over 1000 høydemeter, og det blir varmere for hver dag. Nok en fin dag på sykkelen selv om forkjølelsen forsøker å ta livet av meg.

Vakkert landskap og stigning i starten, deretter flatt og ikke fullt så vakkert, men deilig å være på sykkelen. Underveis kom vi forbi Paestum, en oldtidsby sørøst for Salerno. I ruinene av den opprinnelig greske byen finnes blant annet tre templer. Dette var spennende så vi tok tid til et lite stopp her for fotografering. Deretter var det forholdsvis kort vei frem til Agropoli hvor vi skulle overnatte, og hvor vi nok en gang måtte lete litt for å finne vårt B&B for natten, som var litt godt gjemt ned noen trapper og inn en port og opp noen trapper. Litt trøblete med sykler og tung bagasje, men vi var godt fornøyde med stedet. Det var godt klestørk, mye vind og varmt. Det ble en liten gåtur for å finne et sted med litt kaldt drikke og senere på kvelden ble det middag på stedets mest populære pizzarestaurant.

Endelig skulle vi sykle på Amalfikysten, noe vi har gledet oss til, men samtidig vært litt urolige med tanke på biltrafikken. Dagen startet litt senere enn vanlig da det ikke var frokost før kl 08:00, noe som gjorde at vi nok en gang skulle orientere oss ut av byen i morgenrushet. Ikke å anbefale, men det gikk greit bare vi ble ferdige med brostenspartiene og fikk asfalt under hjulene. Dette var dagen for en rekke fotostopp, det var varmt, det var folk som svirret rundt, det var busser, biler, scootere og noen få syklister som slet seg opp bakkene og rundt krappe svinger. I byen Amalfi var det fullstendig kaos, så vi var godt fornøyd med at vi skulle bo i Maiori. Vi trøblet igjen litt med å finne overnattingsstedet vårt, det ble litt sykling frem og tilbake på promenaden før vi ble oppdaget av vår husvert. En hyggelig italiener som også var behjelpelig med bagasjen vår. Sykler og henger fikk vi oppbevare på balkongene i blokka. Perfetto!

Dagen startet litt seigt da jeg (MJ) nesten ikke hadde sovet på grunn av hoste og manglende aircondition på rommet, men vi kom oss til frokost, dagens viktigste måltid, litt over klokka syv. Cirka klokken kvart på ni var vi på syklene, og nå skulle vi ut av en stor by i morgenrushet, men vi fløt bra med morgentrafikken og etter hvert kom vi på en rolig vei. I dag som mange andre av dagene har varmen kommet, og i dag hadde vi hele 33 grader, noe som suger enormt siden jeg trekker en henger på i underkant av 30 kg med all bagasje. Turen gikk først gjennom jordbruksområder, hvor det var drueranker, hasselnøtt trær og olivenlunder. Jo, lengre sør vi kom ble det mer søppel, egne kjøreregler og dårlig asfalt, så her var det bare å være på vakt. Til slutt kom vi ut mot havet i Castellammare di Stabia, hvor vi ble tatt i mot av verdens hyggeiste og søteste resepsjonist. Resten av kvelden gikk med til klesvask, restitusjon og etter hvert ble det middag før vi stupte til sengs, ganske likt tidli

Ny dag, nye muligheter eller nye erfaringer, både Campobasso og Benevento er to ukjente byer og ukjente områder for meg. To byer jeg godt kunne tenke meg å besøke igjen senere. I Benevento ble det tid til en liten gåtur i parken hvor det bl a var mange flotte kunstneriske innslag. Vi storkoste oss på småveier mellom disse to byene, kan absolutt anbefales. Hotellet vi bodde på hadde en vakker fasade, mens aircondition på rommet var en fadese. Det ble nok en natt med dårlig søvn og mye hosting. Usikker på hvor lenge forkjølelsen kommer til å være min følgesvenn på turen.

  I dag skulle vi egentlig ha hviledag i Campomarino, men etter gårsdagens beslutning skulle vi legge ut på "Kongeetappen" med fleste høydemeter allerede i dag. Dette var nok et smart valg da vi mesteparten av dagen fikk veien for oss selv, og det var helt supert i stigninger og mye vind. Campobasso var en forholdsvis stor by, men lite spennende syns vi. Derimot fant vi oss godt til rette på hotellet og i restauranten fikk vi en ny venn, som vi var så heldige å med på et bilde siste kvelden vi var der.

Sykkelturen gikk helt fint til tross for mye vind fra alle kanter, vi liker best tailwind. Det blir mange lange flate litt kjedelige etapper på en slik tur, men artig å se så mange nye områder. I Campomarino ble vi møtt av en lite hyggelig vertinne samt at vi måtte ha syklene ute om natten. Noe som var uaktuelt for oss med tanke på at vi kunne ikke risikere at noe ble stjålet i løpet av natten så vi tok de inn etter å ha vært ute på middag. I utgangspunktet hadde vi booket hviledag nummer to her, men på grunn av alt styr med vertinne og sykler valgte vi å komme oss videre til Campobasso allerede neste dag.

Nok en dag er tilbakelagt på sykkelen, denne gang med lett regn, sterk vind fra side bak og mye rask på bakken etter nattens uvær. Dagene er forholdsvis like med frokost, pakke sykkelhenger, svitsje mellom sykling på SS16 og sykkelanlegg med diverse standard. Kvelden avsluttet vi med middag på Trabacco Punto Fornace med sjømat, en kveld jeg aldri vil glemme av en helt annen årsak.

Turens korteste etappe, og det var perfekt da yr meldte skikkelig uvær. Vi rakk frem til Pineto før uværet satte inn for fullt. Turen i dag gikk som de andre på SS16, mye trafikk, men flott veiskulder å sykle på det meste. Vi dropper ut mot havet for å finne sykkelveier da det er tryggere for oss og deiligere med bølgesus enn bilsus. Litt dårlig stemning i teamet, litt forkjølelse, sultne, dårlig vær, surret med å finne hotellet, tja - sånn går dagene...

Fremdeles ved godt mot på drømmetur fra nord til sør i Italia, nå har vi kommet til dag 10 på sykkel. Kroppen føles helt grei bortsett fra en forkjølelse som ikke vil slippe taket. Først var det Helle som hostet og snufset, nå er det min tur. Etappen i dag har vi syklet mye på SS16, hvor det er forholdsvis mye trafikk. Vi svinger av så fort vi finner sykkelveier/-stier da det er deilig å komme vekk fra den evige bilsusen samt for vår egen sikkerhet. Kveldens middag skulle vi spise på et vakkert spisested med hvite duker, men dessverre svarte ikke maten til forventningene. Fysj...der spiser ikke jeg flere ganger. Jammen godt vi hadde et kaffe-/isstopp i Grottammare tidligere på dagen. Gleder meg til frokost i morgen på hotellet hvor vi bor.

Ny dag i vakkert landskap og lekre stigninger, bedre kan man ikke ha det på ferie. Trafikken er der, men vil man sykle Italia på langs må man være forberedt på litt trafikk. Vel fremme i Macerata, det ble litt leting etter hotellet, men etter litt hit og dit fant vi Hotel Lauri innimellom de høye murveggene. Etter innsjekking ble det dusj og klesvask, og Helle drepte safen, men etter litt hjelp fra hotellbetjeningen ble dette fikset også. Deretter ble det aperitivo og en "murer"... Senere på kvelden ble det pizza før vi krøp til seng for å få en lang nattesøvn.

Startet turen med 3 fine stigninger i Parco Regionale del Monte San Bartolo, og kom ned til Pesaro hvor vi tok dagens første matpause. Videre på vei nedover kysten ble det kaffe-/isstopp i Fano, deretter var det bare å tråkke flatt videre til Senigallia en strekning jeg hadde sykle mange ganger tidligere. Denne kvelden ble det middag, sjømat, med Rodolfo Massi i Senigallia. Veldig hyggelig å treffe han igjen etter pandemien.