JOGGEDILLA

Nyttårsaften og straks et nytt år med nye muligheter. Om 145 dager starter min lengste sykkeltur ever, Italia på langs blir spennende. Det blir nærmere 2.000 km å sykle, noe jeg gleder meg sykt og jeg gleder meg til veien frem. 145 dager frem høres lenge ut, men når man begynner å stykke det opp så går dagene utrolig fort. Nå gjenstår det bare å bli helt frisk etter 2-3 uker med forkjølelse med feber og hoste, og ny rolle som "sofadronning". Godt nytt år!

Under 2 uker til høsttur til München, endelig skal jeg få se nok en halvmaraton da jeg dessverre ikke kan løpe selv på grunn av utfordringene jeg har med venstre ben. Jeg har så vidt begynt å løpe litt igjen på tredemølle, men kun 1.000 meter sammenhengende og da skjønner dere at det er langt frem. Skulle benet bli bra igjen, så er det nok en halvmaraton jeg kan gjøre selv om jeg har mest lyst på en maraton eller en 100 km, men de to siste distansene kan jeg bare drømme om...det er deilig å ha drømmer. Siden jeg ikke får løpt selv, så skal jeg nyte dagene i München og kanskje kommer jeg over noen nye joggesko eller noe nytt treningstøy. Hvem vet?! Uansett, alltid digg med en weekendtur. Ha en fortsatt fin høst!

Lørdag var det et herlig høstvær og det var Oslo maraton, min sykkelvenninne og jeg måtte bare benytte anledningen til en sykkeltur til hovedstad for å få med oss dette. Masse liv og masse løpere, i en by med mye gravearbeid i gatene.  Da var det kjekt å ta sykkelturen via Slottsplassen hvor man får en fantastisk utsikt mot sentrum . Slottsplassen i Oslo

Høstferien i Italia med min venninne Helle ble nesten bedre enn forventet. Vi hadde planer om å komme oss opp i fjellet til fots, men da vi så flere bilder på Instagram som viste at det allerede hadde kommet snø i Madonna di Campiglio besluttet vi å holde oss ved Gardasjøen. Gardasjøen og Ponale-veien Ved Gardasjøen er livet herlig om man vil ha en aktiv ferie, det finnes så mange m uligheter. Men for min del så er det sykkel som er favoritten, så vi leide sykler i to dager og tråkket oss gjennom vinranker og eplehager over Passo Ballino og Lago di Tenno. På returen får vi en fantastisk utsikt over Riva del Garda og Gardasjøen...dette er magisk! Lago Tenno Neste dag valgte vi å gå en tur i Sentiero del Ponale, som tidligere var den første veiforbindelsene mellom Gardasjøområdet og Ledrodalen, også kalt Ponale-veien. For å være helt ærlig så er denne veien best til fots om man vil få med seg den vakre utsikten, på sykkel går det for fort og man må ha litt mer fokus på vei

Canazei eller Cianacei er en fjellkommune i Val di Fassa i provinsen Trentino. Rundt landsbyen ligger store fjell som Sassolungo, Sella og Marmolada, så her ligger mulighetene åpne for å sykle pass eller flotte vandreturer. Vinterstid så er dette et av de mest populære vintersportstedene i Italia. Marcialonga, som de fleste nordmenn har hørt om, går gjennom Canazei. Vårt hjem for de neste fire netter er Albergo alla Rosa. Jeg liker meg i Canazei, selv om været kunne vært bedre. Det ble lite sykling og mye vandring disse dagene. Utgangspunktet for bilferien, var at jeg skulle sykle Sellaronda runden som består av fire pass, men slik ble det ikke denne gang. Da været så ut til å bli grått og vått i Canazei, tok turen til Laives for å sykle Passo Mendola, en tur vi begge hadde gjort tidligere. Vi hadde nydelig vær helt til vi nesten var tilbake til bilen, men da åpnet himmelen seg og jeg kan ikke huske sist jeg var ute for et slikt vær som bestod av vind, regn og

Denne sommerferien kjørte vi fra Norge til Italia, gjennom Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike. Første stopp i Italia var Cortina d'Ampezzo da målet var å sykle og å gå i fjellet. Heiligenblut am Grossglockner, Østerrike Allerede ankomstdagen fikk vi syklet Passo Falzarego,2117 moh. Neste dag ble det ut på fottur i Tre Cime di Lavaredo eller Drei Zinnen som det heter på tysk, betyr "tre tinder" og er et av de mest kjente fjellformasjonene i Dolomittene. Turen ble en fantastisk opplevelse i nydelig vær, for noe omgivelser. Tre Cime di Lavaredo, Italia  Påfølgende dag skulle vi videre til Canazei så vi sjekket ut fra hotellet og satte klær etc i bilen mens vi tok turen på sykkel opp Passo Giau, 2236 moh. Det var digg å få slite seg opp dette passet før en skulle sette seg i bilen før dagens transportetappe over til stedet hvor vi skulle bo i fire netter. Passo Giau, Italia Fortsettelse kommer om noen dager...

Tiden står ikke stille, dagene går grusomt fort mot midtsommer og fremdeles har vi ikke hatt dager med stabilt sommervær. Det har vært noen slengere innimellom, men ikke varmt nok til at jeg har kommet meg ut på solsengen etter først en sykkeltur. Uansett godt eller dårlig vær, så har jeg i alle fall fått syklet i overkant av 3.000 km hittil denne våren. Det er jeg godt fornøyd med etter uhellet jeg hadde på sykkel i Nice tidligere i år, med hjernerystelse og skikkelig forslått i venstre side av kroppen fra topp til tå.  Bank i bordet, det går helt fint. I skrivende stund føles kroppen helt OK og jeg kjenner formen blir bedre for hver dag, så nå gleder jeg meg til å komme til Italia å sykle i Dolomittene i ferien min. I år har jeg planer om å kjøre den lille bilen min nedover og ha med sykkel, det gir meg en enorm frihetsfølelse. Neste år derimot da skal Italia sykles på langs med en eller to venninner, fra Vipiteno i nord til Reggio di Calabria i sør, og muligens en overfart til

Men himmel så kaldt, og jeg mister all lyst på å sykle ute, men må sykle noen mil uansett. Rundt 17. mai helgen ser det ut til at det endelig skal komme noen litt varmere dager, og det skal bli skjønt. Livet smiler når solen skinner og en får noen ekstra gode tuer på sykkelen. Hipp hipp hurra for folkehelsa :-)

Nok en mørk høst er bak oss, og allerede nå syns jeg det har blitt lysere dager. I mitt hode er det ikke mer en ca 60 dager til våren er her på ny.  Våren er tiden jeg alltid gleder meg til, det betyr for meg at jeg snart er ute på landeveien på sykkel igjen, enten her hjemme eller i Frankrike. Ja, for vi har jo alltid en vårtur til Haut de Cagnes, Helle og jeg. Turen i 2019 booket vi allerede i fjor høst. Jeg sliter fremdeles med venstrebenet mitt, men har nå gått til refleksolog en del ganger og det er merkbart bedre og ikke nok med det, men nå har jeg også bestilt trening med PT.  Jeg har gjort dette for å finne litt motivasjon til å tenke litt annerledes, jeg trenger at noen pirker litt på treningen min. Jeg er inngrodd med mine vaner og trenger å bryte litt på mitt tankemønster.  Dette vil være godt for meg som person, jeg trenger positiv energi for å komme ut av et negativt spor, Det er alltid noen som kan forbedres. 2019 blir et spennende år både på jobb og