JOGGEDILLA

Har aldri gledet meg så mye til juleferie som i år, 2023 har vært et helvetes år! Det har pågått en nedbemanningsprosess gjennom store deler av året grunnet dårlig økonomi i bedriften. Dette rammer flere av oss, og vi er ikke i mål enda.  Verre er det at koppen dessverre ikke spiller helt på lag om dagen, men satser på å korrigere dette i løpet av 2024, i alle fall fungere bedre enn jeg har gjort i desember måned. På en måte tror jeg mye av dette har en sammenheng med prosessen vi har stått i samt dårlig kostholdsrutine. Det har blitt lite trening i desember, men desto mer italiensk på Duolingo. God Jul & Godt Nytt År!

Det ble ingen Berlin maraton billetter på oss i 2024, men Berlin skal besøkes i 2024 da vi har en halvmaraton der i april. Det er deilig å ha noe å se frem til i disse mørke og kjedelige vinterdagene.  Snø er vakkert, men veldig slitsomt å måke. I går ble det over 5 timer med snømåking så i dag er jeg helt ødelagt i skuldre og armer, men sånn er det når man dropper styrketreningen man burde gjort. Kanskje styrketrening er noe jeg må skjerpe i 2024...

Jeg hater å vente! Nå venter jeg på svar på om vi kommer med på maraton i Berlin september 2024. Det skal visst nok komme en e-post om dette i desember, så det er deilig at desember er her.  Bedriften jeg jobber i har hatt en pågående prosess i snart et år om nedbemanning, først onsdag denne uken kom endelig beskjed og det ble en oppsigelse som kom i en konvolutt, slik at fra og med 1.06.2024 går jeg over i 60% stilling. Blir supert med mer egentid, gleder meg allerede.  Akkurat nå venter jeg på at kulda skal forsvinne, gradestokken viste 15,5 minus i dag og da blir det ingen løpetur ute i frisk luft på denne damen, spørs om jeg ikke må sette meg i bilen å komme meg bort til treningssenteret for en kort mølleøkt. Time will show 😂 God helg...og nyt ventetiden 💜

En deilig helg med litt grått trist vær, men har gjennom ført et par løpeturer og litt øvelser. Nå i ettermiddag har det startet å snø litt her også, men håper dette forsvinner med mildværet som kommer til uken. Jeg ønsker meg bare veier så lenge som mulig, men siden jeg bor i Norge må jeg vel bare  akseptere at det kommer snø gjennom vinteren. Denne vinteren har jeg bestemt meg for å trene på treningssenteret den perioden hvor det er mest heftig vinter her hjemme, og da blir det styrke, løping på mølle og spinning som blir aktivitetene. Blir dårlig med frisk luft inne på et senter, det er ulempen samt at jeg må bruke bil for å komme dit. Personlig syns jeg det er mest digg når jeg kan starte øktene mine rett utenfor døra hjemme. Akkurat nå drømmer jeg meg tilbake til Tobole v/Gardasjøen i Italia som er et av mine favorittsteder.

Vi har registrert et lodd i Berlin maraton september 2024, og lever nå i spenning om vi kommer med. Fristen for registrering går ut i disse dager, og i desember får vi beskjed om vi kommer med eller ikke. Dersom vi blir trukket ut til neste års deltakelse, blir det nok en sommer med mye løping og noe mindre sykling enn det som er normalt for meg. Det er kjekt å ha noe å se frem til da det siste året har vært tungt på jobb, og nå er vi i en prosess med nedbemanning. Slike prosesser er tunge  og det er godt å ha aktivitet på fritiden som gir energi og gir en rom for å rense hode etter møtedager på jobb. Uansett om vi kommer med på maraton i Berlin eller ikke, så må det løpes for allerede i begynnelsen av april 2024 har vi en halvmaraton som skal fullføres, også denne i Berlin. Ønsker alle en fin vinter med mye god trening som gir gode opplevelser ❤

Veldig lenge siden sist jeg var her inne, så nå passer det vel med en kort oppsummering av høsten 2023. München maraton i oktober ble gjennomført som planlagt, og ga inspirasjon til å fortsette å løpe for å holde aktivitetsnivået oppe. Er påmeldt halvmaraton i Berlin i april 2024, så vedlikehold må til gjennom den kalde vinteren i Norge. I slutten av oktober og begynnelsen av november var jeg i Haut de Cagnes med min bestevenninne, der ble det fine sykkelturer, herlige gå turer og endelig et besøk på Picasso museet i Antibes. Deilig med positive opplevelser på fritiden, da arbeidsplassen har startet prosess med nedbemanning grunnet dårlig økonomi. Ikke akkurat en bombe, men allikevel surt for oss det gjelder. Sånn går nå dagene, og jeg gleder meg til våren når snøen forsvinner og det blir tørr asfalt igjen.

Nettopp kommet hjem fra en digg ferietur til vakre Italia. Denne gang gikk turen til Canazei og Nago Torbole. Vi vender stadig tilbake til disse to stedene så her føler vi oss veldig "hjemme".  I Canazei blir dagene brukt veldig godt til mye aktivitet som lange turer i fjellet og ikke minst med spennende turer i via ferrataer. Veldig spennende med via ferrata da jeg er nybegynner på dette, og man kan jo nesten miste pusten av mindre. Kort sagt det er spennende for en voksen dame. I Torbole bor man jo i vakre omgivelser med gangavstand til Gardasjøen, bedre kan man ikke ha det. Etter mange dager med mye gåing, er det alltid godt å komme ned hit for her leier man sykler og tråkker litt rundt om kring. I år syklet vi bl a Passo S. Barbara og Passo Bordala, helt fantastisk opplevelse på nydelige Basso racer sykler som vi leide hos Mandelli Bike Shop. Livet smiler da man er i Italia <3

Lengste turen min siden 2015, som var siste gang Marie og jeg løp maraton fulldistanse. For Børge var det absolutt lengste tur ever, da det lengste han har løpt tidligere er halvmaraton. Turen i dag ble på 30K. Kom på en idé om at det ville være kjekt å ha en mat-/drikke-og skiftestasjon underveis et sted vi ville passere to ganger på turen, og plasserte den lille sorte Poloen min på Brakerøya og bagasjerommet ble rigget. Dette fungerte helt perfekt. Turen ble avsluttet på Lierkroa og vi feiret med hver vår is.

I et svakt øyeblikk, gikk jeg nok en gang i fellen og meldte meg på maraton. Denne gangen blir det i Tyskland, det blir alltid i utlandet siden jeg tenker "Ut på tur". Jammen sier jeg tur, formen har vært elendig gjennom hele sommer på grunn av allergier etc. Det har blitt veldig lite trening, men er nå i gang med litt lengre turer, og i morgen er planen å komme gjennom en 30K sammen med far i huset og vår datter.  Gleder meg til morgendagen!

Endelig var vi kommet til den siste sykkeldagen i varmen, i dag hadde vi over 40 grader og da koker det i hjelmen, spesielt da man går tom for vann også. Det er tungt å sykle med 30 kg på slep, mye tynge de siste dagene enn i starten av turen, selv om vi ikke har handlet noe underveis. Det sliter på skrotten. Da vi nærmet oss Catania ble det både påfyll av vann, panini og cappuccino, og humøret stiger igjen. Etter hvert fant vi en sykkelvei som gikk langs sjøsiden før vi avsluttet i bussfila helt frem til gågata i front av hotellet vårt. I dag var GPS'n veldig samarbeidsvillig. På ettermiddagen hadde vi en jobb å gjøre, vi måtte finne en sportsbutikk for å få pakket sykler + henger for hjemreisen. Google er god, til vår glede finner vi sportsbutikken vi har googlet oss frem til, kun ca 800 m fra hotellet vårt. Vi avtalte levering og henting neste dag siden vi har en hel dag uten planer før vi påfølgende dag reiser hjem til Norge.  Puhhhhh...nå kan vi puste lettet ut og sove godt ti

Vi kom oss ut fra Messina i morgenrushet, ikke noe problem selv med litt dårlig asfalt, biler, scootere, busser og mennesker i alle retninger. Det er mye å holde styr på for to voksne damer fra lille grønne Lierbygda. Å komme til noe så vakkert som Taormina burde alle oppleve, men himmels å mye folk. Etter å ha kommet oss i orden på hotellet, hvor vi hadde en fantastisk utsikt, ble det en spasertur bort til en kabelbane som tok oss opp til gamlebyen. På kabelbanen måtte vi faktisk på med "mascarina", første gang på turen. I gamlebyen er det så mye mennesker at vi rett og slett setter kursen ned igjen etter kort tid for å slippe massene i kabelbanen på nedfart. Middagen spiser vi på en liten, men kjempekoselig restaurant like ved hotellet. Det skal sies at det var veldig varmt på restauranten siden airconditionen hadde tatt kvelden, noe vi gjorde også tidlig denne kvelden for å være klar for morgendagens etappe, den siste på turen.

Vi startet tidlig i dag også siden det var meldt over 40 grader. I dag har vi fullført Italia på langs, som har vært min drøm siden jeg startet å sykle. Turen i dag var veldig kort, ca 45 km frem til fergen som vi skulle ta over til Sicilia, og vi skulle overnatte i Messina Messina var en stor by, og vi slet nok en gang med å få GPS'n til å spille på lag med oss mellom de høye murbygningene. Før natten ble det tid til en spasertur i byen, kirkebesøk, en kald øl og litt "gøll", deilig med salt potetgull etter å ha syklet i snart en hel måned. Nå gleder vi oss til å komme til Taormina i morgen, vår nest siste sykkeldag.

Dagen i Pizzo startet tidligere enn normalt på grunn av varmen som var annonsert, slik at det ble ikke morgenkaffe og frokost ble det ikke før vi kom til Tropea, som var nok et sjarmerende sted på vår rute. Sykkelturen i dag var varm, så det var godt å komme frem etter å ha syklet ca 75 km. Etter en herlig velkomst i Pizzo igår, ble det en skuffelse å måtte vente på vår vertinne i Gioia Tauro. Tenk deg to overopphetede litt småfrustrerte damer uten vann som venter i en drøy time på utleier. Til slutt dukket det opp folk slik at vi fikk sjekket inn og klare for å finne oss et vannhull og litt mat. For oss var ikke Gioia Tauro en perle og vi var glade vi ikke hadde hviledag i denne byen.

Tidlig oppe etter en helvetes natt med hoste, trodde jeg var ferdig med forkjølelsen nå, men nei da. Vi kom oss av gårde forholdsvis tidlig, og takk for det for i dag ble det ekstra hot nedover SS18. Denne strekningen var lite sjarmerende, men skal man sykle Italia på langs må man ta med alt. Noen kilometer før vi kom frem til Pizzo stoppet vi på en liten bar og fikk dagens isstopp, kaffe og acqua frissante..., noe som var helt nødvendig før vi startet på dagens lille stigning. Å komme frem til Pizzo var herlig, en liten sjarmerende by hvor vi skulle bo i en type leilighet, Palazzo Paladini, som vi selvfølgelig måtte lete litt for å finne i disse smale gatene med høye murvegger hvor GPS'n sliter. 

Kort tur i dag, men varmt og tungt med hengeren da lungene svir, tungpustet av forkjølelse, men nå er det kun 3 etapper igjen på fastlandet, deretter 2 på Sicilia. Livet på landeveien i Italia er herlig og kan absolutt anbefales, og i morgen har vi hviledag med sol og bading i Amantea.

Vi tråkker oss stadig lenger sørover, i dag har vi syklet mye på SS18, men allikevel sett flotte områder. På bildet ser man bevis på at Giroen har vært forbi eller innom Scalea. Her ble det tid til å spise matpakke samt innkjøp av påfyll av vann, noe vi trenger på varme dager som her i sør.  I Cetraro skulle vi igjen overnatte på B&B, og på ny måtte vi ut på leting. Stedet vi skulle bo på denne natten, Mbaccimari, lå litt bortgjemt helt nede på en strand litt godt skjult. Da vi endelig fant frem ble vi møtt av en skjønn husvert som var meget hjelpsom med syklister. Har hørt mye om hvor håpløst det er i Sør Italia, men personlig syns jeg det stemmer dårlig så langt.

Wow, for en tur, hvorfor har ikke jeg syklet her før. Dette var rett og slett mye vakrere enn jeg kunne forstille meg.  Det var et helt magisk område, bør sykles igjen en vakker dag 😍

I dag ble vi litt overrasket over hvor vakkert det er samt hvor lite problemer vi har med trafikken. Det var en god del stigning, faktisk en av dagene med godt over 1000 høydemeter, og det blir varmere for hver dag. Nok en fin dag på sykkelen selv om forkjølelsen forsøker å ta livet av meg.

Vakkert landskap og stigning i starten, deretter flatt og ikke fullt så vakkert, men deilig å være på sykkelen. Underveis kom vi forbi Paestum, en oldtidsby sørøst for Salerno. I ruinene av den opprinnelig greske byen finnes blant annet tre templer. Dette var spennende så vi tok tid til et lite stopp her for fotografering. Deretter var det forholdsvis kort vei frem til Agropoli hvor vi skulle overnatte, og hvor vi nok en gang måtte lete litt for å finne vårt B&B for natten, som var litt godt gjemt ned noen trapper og inn en port og opp noen trapper. Litt trøblete med sykler og tung bagasje, men vi var godt fornøyde med stedet. Det var godt klestørk, mye vind og varmt. Det ble en liten gåtur for å finne et sted med litt kaldt drikke og senere på kvelden ble det middag på stedets mest populære pizzarestaurant.

Endelig skulle vi sykle på Amalfikysten, noe vi har gledet oss til, men samtidig vært litt urolige med tanke på biltrafikken. Dagen startet litt senere enn vanlig da det ikke var frokost før kl 08:00, noe som gjorde at vi nok en gang skulle orientere oss ut av byen i morgenrushet. Ikke å anbefale, men det gikk greit bare vi ble ferdige med brostenspartiene og fikk asfalt under hjulene. Dette var dagen for en rekke fotostopp, det var varmt, det var folk som svirret rundt, det var busser, biler, scootere og noen få syklister som slet seg opp bakkene og rundt krappe svinger. I byen Amalfi var det fullstendig kaos, så vi var godt fornøyd med at vi skulle bo i Maiori. Vi trøblet igjen litt med å finne overnattingsstedet vårt, det ble litt sykling frem og tilbake på promenaden før vi ble oppdaget av vår husvert. En hyggelig italiener som også var behjelpelig med bagasjen vår. Sykler og henger fikk vi oppbevare på balkongene i blokka. Perfetto!

Dagen startet litt seigt da jeg (MJ) nesten ikke hadde sovet på grunn av hoste og manglende aircondition på rommet, men vi kom oss til frokost, dagens viktigste måltid, litt over klokka syv. Cirka klokken kvart på ni var vi på syklene, og nå skulle vi ut av en stor by i morgenrushet, men vi fløt bra med morgentrafikken og etter hvert kom vi på en rolig vei. I dag som mange andre av dagene har varmen kommet, og i dag hadde vi hele 33 grader, noe som suger enormt siden jeg trekker en henger på i underkant av 30 kg med all bagasje. Turen gikk først gjennom jordbruksområder, hvor det var drueranker, hasselnøtt trær og olivenlunder. Jo, lengre sør vi kom ble det mer søppel, egne kjøreregler og dårlig asfalt, så her var det bare å være på vakt. Til slutt kom vi ut mot havet i Castellammare di Stabia, hvor vi ble tatt i mot av verdens hyggeiste og søteste resepsjonist. Resten av kvelden gikk med til klesvask, restitusjon og etter hvert ble det middag før vi stupte til sengs, ganske likt tidli

Ny dag, nye muligheter eller nye erfaringer, både Campobasso og Benevento er to ukjente byer og ukjente områder for meg. To byer jeg godt kunne tenke meg å besøke igjen senere. I Benevento ble det tid til en liten gåtur i parken hvor det bl a var mange flotte kunstneriske innslag. Vi storkoste oss på småveier mellom disse to byene, kan absolutt anbefales. Hotellet vi bodde på hadde en vakker fasade, mens aircondition på rommet var en fadese. Det ble nok en natt med dårlig søvn og mye hosting. Usikker på hvor lenge forkjølelsen kommer til å være min følgesvenn på turen.

  I dag skulle vi egentlig ha hviledag i Campomarino, men etter gårsdagens beslutning skulle vi legge ut på "Kongeetappen" med fleste høydemeter allerede i dag. Dette var nok et smart valg da vi mesteparten av dagen fikk veien for oss selv, og det var helt supert i stigninger og mye vind. Campobasso var en forholdsvis stor by, men lite spennende syns vi. Derimot fant vi oss godt til rette på hotellet og i restauranten fikk vi en ny venn, som vi var så heldige å med på et bilde siste kvelden vi var der.

Sykkelturen gikk helt fint til tross for mye vind fra alle kanter, vi liker best tailwind. Det blir mange lange flate litt kjedelige etapper på en slik tur, men artig å se så mange nye områder. I Campomarino ble vi møtt av en lite hyggelig vertinne samt at vi måtte ha syklene ute om natten. Noe som var uaktuelt for oss med tanke på at vi kunne ikke risikere at noe ble stjålet i løpet av natten så vi tok de inn etter å ha vært ute på middag. I utgangspunktet hadde vi booket hviledag nummer to her, men på grunn av alt styr med vertinne og sykler valgte vi å komme oss videre til Campobasso allerede neste dag.

Nok en dag er tilbakelagt på sykkelen, denne gang med lett regn, sterk vind fra side bak og mye rask på bakken etter nattens uvær. Dagene er forholdsvis like med frokost, pakke sykkelhenger, svitsje mellom sykling på SS16 og sykkelanlegg med diverse standard. Kvelden avsluttet vi med middag på Trabacco Punto Fornace med sjømat, en kveld jeg aldri vil glemme av en helt annen årsak.

Turens korteste etappe, og det var perfekt da yr meldte skikkelig uvær. Vi rakk frem til Pineto før uværet satte inn for fullt. Turen i dag gikk som de andre på SS16, mye trafikk, men flott veiskulder å sykle på det meste. Vi dropper ut mot havet for å finne sykkelveier da det er tryggere for oss og deiligere med bølgesus enn bilsus. Litt dårlig stemning i teamet, litt forkjølelse, sultne, dårlig vær, surret med å finne hotellet, tja - sånn går dagene...

Fremdeles ved godt mot på drømmetur fra nord til sør i Italia, nå har vi kommet til dag 10 på sykkel. Kroppen føles helt grei bortsett fra en forkjølelse som ikke vil slippe taket. Først var det Helle som hostet og snufset, nå er det min tur. Etappen i dag har vi syklet mye på SS16, hvor det er forholdsvis mye trafikk. Vi svinger av så fort vi finner sykkelveier/-stier da det er deilig å komme vekk fra den evige bilsusen samt for vår egen sikkerhet. Kveldens middag skulle vi spise på et vakkert spisested med hvite duker, men dessverre svarte ikke maten til forventningene. Fysj...der spiser ikke jeg flere ganger. Jammen godt vi hadde et kaffe-/isstopp i Grottammare tidligere på dagen. Gleder meg til frokost i morgen på hotellet hvor vi bor.

Ny dag i vakkert landskap og lekre stigninger, bedre kan man ikke ha det på ferie. Trafikken er der, men vil man sykle Italia på langs må man være forberedt på litt trafikk. Vel fremme i Macerata, det ble litt leting etter hotellet, men etter litt hit og dit fant vi Hotel Lauri innimellom de høye murveggene. Etter innsjekking ble det dusj og klesvask, og Helle drepte safen, men etter litt hjelp fra hotellbetjeningen ble dette fikset også. Deretter ble det aperitivo og en "murer"... Senere på kvelden ble det pizza før vi krøp til seng for å få en lang nattesøvn.

Startet turen med 3 fine stigninger i Parco Regionale del Monte San Bartolo, og kom ned til Pesaro hvor vi tok dagens første matpause. Videre på vei nedover kysten ble det kaffe-/isstopp i Fano, deretter var det bare å tråkke flatt videre til Senigallia en strekning jeg hadde sykle mange ganger tidligere. Denne kvelden ble det middag, sjømat, med Rodolfo Massi i Senigallia. Veldig hyggelig å treffe han igjen etter pandemien.

 Jeg savner Italiaturen vi hadde i fjor enormt, og drømmer meg stadig tilbake. Dag 7 gikk gjennom skog og mark, på grus og asfalt. Det ble mange fotostopp underveis, og kjekt med gode minner i fotobanken om man ikke skulle være så heldig å ta turen på ny. Underveis fikk turen største mekaniske utfordring, jeg må ha mistet en seteskrue og den andre knakk da det gjenstod ca 10 km av dagens etappe, det skjedde i Rimini over en fartsdump. Flaks for oss at vi hadde gaffateip i bagasjen slik at jeg kunne leke Mc Gyver og fikse dette til vi fant hjelp. Hjelp fant vi i Riccione hvor vi traff en super mekaniker som fikset problemet. Deretter var det bånn gass til Cattolica, innsjekking og vi kunne ta turens første bad i Adriaterhavet.

Denne dagen ble litt annerledes en dagene før da vi har syklet mye på flotte sykkelanlegg, på dagens etappe ble det mye sykling på SS16 da sykkelveien var sti og kjerrevei med høyt gress. Vel fremme etter mye frem og tilbake ble vi innlosjert i en bunkers fra lang tid tilbake, mener å huske 1800-tallet ble nevnt. Dagens etappe var ca 91 km og 4t 30 minutter sykkeltid. Om jeg sykler Italia på langs en gang til er Ravenna en by jeg vil se nærmere på, for i 2022 ble det liten tid til å se byen...dessverre.

  Gratulerer til Italia med nasjonaldagen – Buona festa! I dag har vi syklet drøyt 80 km og 4 timer, mye av syklingen ble tilbakelagt på sykkelsti-/-vei eller gårdsveier. Ca 10 minutter før ankomst til hotellet i Ferrara fikk vi turens første punktering, da var det bare å lete etter slange som selvfølgelig lå i bunnen av hengeren, deretter var det pumpen som ikke virket, men takk for at Børge hadde sendt med oss hans nyinnkjøpte pumpe. Problem løst. I dag fant vi lett frem til hotellet vårt, Maxxim Hotel, i sentrum av Ferrara. Alltid litt styr da vi skal sjekke inn på grunn av spørsmålet om hvor vi skal gjøre av sykler og tilhenger.

Ble nok en dag med knallfint vær og mer sykling. Vi fant E6 en sykkelvei som var langt mer behagelig å sykle på enn SS249 hvor lastebilene ønsket oss langt vekk. Inne i Mantova hisset vi opp en kar i en varebil, han tutet og jabbet fælt, men skremte ikke damene fra Norge. Vi bommer litt innimellom da vi ikke helt stoler på «Marino», som har blitt kallenavnet på Garmin 1030, og dette resulterer i at vi sykler litt ekstra for å finne hotellene våre. Da vi endelig kom frem til San Benedetto Po og fant «hotellet» vårt, B&B A Casa dell'Antiquario, var det ikke en kjeft der. Da måtte Helle starte detektivarbeid på e-posten sin for å finne et telefonnummer som kunne være løsningen for å få sjekket inn. Etter et par oppringinger så dukker det plutselig opp en forvirret fyr som eier stedet. Vi får et par små øl og velkomsten er reddet. Dagens distanse var på ca 75 km og vi syklet i ca 4 timer. Dusjen og nattesøvnen var reddet denne dagen også, deretter var det å finne et sted å

På dag 3 gikk turen langs vakre Gardasjøen, en tur på ca 60 km og svært lettsyklet. Det er opparbeidet en del gang- og sykkelveg på strekningen, men om du ikke vil sykle sammen med bikkjer, barnevogner, folk med staver og rullatorer så anbefaler vi å sykle i veien. Det ble et apotekstopp i Malcesine, da Helle måtte fylle opp reiseapoteket på grunn av en forkjølelse som kom snikende etter regnværsturen den første dagen samt kaffe og is i Lazise. I Peschiera del Garda bodde vi på et lite hotell like ved stasjonen, hotellet så litt slitent ut ved første øyekast, men straks vi kom på rommet ble dette inntrykket endret. Vi hadde et herlig rom og et enda herligere bad. Hotel Garden kan anbefales. Peschiera del Garda var bare vakkert. Dagene er ganske like, det handler mest om været, frokosten og veien videre, finner vi frem til neste overnattingssted o.l. Vil lever et liv i sus og dus, og gleder oss til neste dag.

Sen frokost i Leifers, men dagen startet med nydelig sol og motivasjonen for dagens tur var på topp. May Jorun klarte selvfølgelig å bomme på veien, slik at turen ble lenger enn planlagt. Turen ble på 105 km og vi brukte ca 5 t 15 minutter på syklingen. Fra Vipiteno til Torbole er det et flott sykkelanlegg. Langs sykkelanlegget finnes innbydende rasteplasser og steder hvor man kan få fylt vannflaskene underveis. Mesteparten av dagens strekning var lettsyklet, men med litt motvind de seks siste milene og en skikkelig bakke med 15% stigning med fullastet henger gjorde det litt mer krevende. Vi kom oss trygt frem og på Santoni Freelosophy Hotel er det alltid godt å komme, her føler vi oss hjemme, og vi gleder oss til den fantastiske frokosten de har.

Vi stod opp ved 6-tiden og entret frokostsalen presis kl 07:00, som de to første gjestene. For en vakker frokost, som også var velsmakende. Vi startet med kaffe, ikke overraskende, og spiste en god frokost. Vi smurte også med oss en niste som vi fikk glede av senere på dagen som lunsj, Lunsjen spiste vi inne i tunneler for å skjerme oss for uværet. Til tross for all nedbør synes vi begge turen var spennende og priset oss lykkelige da vi kom frem til til Leifers våte og kalde etter å ha syklet ca 95 km og drøyt 4,5 timer i pissregn. Deretter var det klesvask, sykkelvask og middag senere på kvelden før en god natt søvn, som var viktig for de neste dagers utfordringer.

  Jammen lenge siden jeg har skrevet noe her, faktisk før min eventyrreise på sykkel i Italia i fjor.  Å sykle Italia fra Brennerpasset i nord til Catania på Sicilia var helt amazing. Det var til tider slitsomt, men for en opplevelse. Jeg har sagt at jeg gjør det gjerne igjen. Akkurat nå er det ikke sykkelvær for meg, det er litt for glatt, kaldt og for mye snø her hjemme, men som alltid ser jeg frem til vår og tørr asfalt og frem fra glemselen med sykkelen. Inntil da får jeg glede meg over mine nydelige limegrønne piggsko fra Icebug.