JOGGEDILLA

Jeg gleder meg alltid til julen og det nye året, det er alltid spennende å tenke gjennom hvilke drømmer man har for det kommende året, både med tanke på helse og aktiviteter. Siden i sommer har jeg tenkt mye på hvordan jeg skal få kroppen til å spille på lag med hva jeg har lyst til, jeg har innsett at det kommer den neppe til å gjøre, men jeg skal forsøke å komme tilbake til god helse og bli kvitt mest mulig smerter jeg har pådratt meg i mitt venstre ben. Jeg går nå hos refleksolog, og har så langt kun gode opplevelser med dette samt at jeg har trappet ned på treningsmengde for at kroppen skal restituere seg eller rettere sagt reparere seg. Foreløpig er jeg kun påmeldt en halvmaraton i 2019, men om jeg ikke blir klar til å løpe den så er ikke det noe stort problem for meg, tur blir det uansett. Siden jeg ikke kan løpe, blir det spinning og styrke som står på treningsprogrammet mitt og nå kun annenhver dag, noe jeg kjenner jeg sliter med å akseptere, men jeg forsøker i alle fall.

Vet ikke helt hva jeg føler, men det er ikke akkurat lykke å ha smerter i ben slik at man ikke får trent. Hadde jeg vært litt mer fornuftig, ville nok ikke dette tatt så lang tid å få orden på. Min egen dumhet og stahet gjorde at jeg fortsatte å løpe i sommer med disse smertene i fot og hæl, så jeg burde ikke klage. Nok om det! Nå er det høst og det er på tide og tenke på neste år og da skriver vi 2019. Jeg gleder meg til å komme i gang med trening mot 2019, jeg har fremdeles troen på at alt ordner seg slik at jeg kan løpe halvmaraton i Praha i april. Det er ikke sikkert jeg når målet om bedre tid, men å løpe vil være et steg i riktig retning. Om en uke er jeg på vei til Frankrike for årets høsttur og det skal bli deilig å sykle på de gode gamle veiene der nede. Nå ser det også ut som værgudene smiler i perioden jeg skal være der og det kan jeg like. Det er digg med et avbrekk i hverdagen på denne tiden av året, påfyll av energi og frisk luft i mørketiden vi er inne i her i Norge h

Etter operasjon av visdomstannen den 17.09. hadde jeg håpet at nok var nok, men på mandag 24.09. var jeg hos tannlegen min og det viser seg at her går jeg fremdeles med betennelse i munnen. Det har vært et sant helvete, det føles som hodet sprenges, jeg har feber og føler meg særdeles groggy, men nå har jeg fått en penicillinkur så jeg håper at i løpet av en uke bør dette være over. Jeg krysser fingrene. Ulempen med dette er at jeg rett og slett ikke orker å trene, tror heller ikke det hadde vært lurt å trene med denne betennelsen som sitter så nært bihuler og alt annet som finnes oppi skallen min. Alt dette medvirker til at halvmaraton og maraton i høst blir droppet, nå må jeg bare bli sykdomsfri. Jeg gleder meg til å komme i gang med trening og til å bli klar i hodet igjen. Spennende dager i møte. Inntil videre tar jeg alt helt piano og håper på rask bedring . En våt høstdag i skogen

Mandag skulle en visdomstann opereres ut da den ikke ville komme frem av seg selv, men har ligget og presset på nabotannen lenge og i tillegg var det blitt betennelse i området. Jeg har lenge slitt med mye smerter i venstre hofte og venstre fot, har tatt behandlinger med nåler, massasje og trykkbølger, men blir ikke bra. I det visdomstannen ble fjernet kjente jeg en frysning gjennom benet mitt og da jeg gikk ut av tannlegestolen hadde jeg nesten ikke smerter i benet. Det er nesten for godt til å være sant, jeg tør ennå ikke helt å tro på dette, men smertene er nesten borte. Nå skal det sies at jeg har ikke trent denne uken så det kan jo også være en årsak til mindre smerte, men dette er snålt. I så fall dette stemmer har den visdomstannen vært roten til alt vondt gjennom flere år. Jeg er veldig spent på hvordan de neste dagene blir, når hevelsen og smertene i munnen er over og om benet fortsetter smertefritt når jeg starter å trene igjen, både løping og sykling. Time will show og

så da ble det privat tur til Nago Torbole i stedet. Vi hadde flybilletter til Roma og fra Fiumicino gikk ferden nordover i leiebil i regnvær. Vi ankom Roma kl 16:35, men det tok sin tid før vi kom videre da det tok lang tid på flyplassen siden bagasjen min stod igjen i Amsterdam. KLM må skjerpe seg! Vi ankom hotell Santoni i Torbole kl 02:00 natt til søndag etter en kjøretur på ca 60 mil. Vi hadde gudskjelov fått innsjekkingskode til hotellet over telefon slik at vi kom inn og fant rommet vårt. Det var nydelig å endelig få lagt seg og utpakking kunne jeg bare glemme for jeg hadde kun det jeg hadde på meg da jeg dro fra Norge. Jeg har vært på mange turer de siste 20 årene, og dette var første gang jeg ikke fikk min bagasje. Flaks eller uflaks...det ødela i alle fall hele ferien for meg, men jeg kan jo ikke være grinete for dette for all fremtid. Vi hadde noen fine dager i Nago Tobole, Riva del Garda, Aple di Suisi og til slutt en liten svipptur innom Roma siste kvelden.  Det som e

Nå er jeg skikkelig lei av smerter og benskader så det er uvisst hvor mye jeg kommer til å løpe fremover selv om jeg har aldri så lyst. Jeg blir faktisk nesten sjalu da jeg ser folk løpe, sånn er det bare. Er jeg tålmodig, for en gang skyld, så håper jeg at jeg kan komme i gang med løping allerede i midten av september. Mens jeg ikke kan løpe bruker jeg selvfølgelig litt tid på sykkelen og nå vurderer jeg også å komme meg inn i svømmehallen igjen i håp om å kanskje få litt fremgang på å crawle, jeg burde jo ikke gi opp å fikse det. Det hadde gitt meg litt opptur å mestre dette, da hadde jeg blitt skikkelig stolt. Noe skal man jo bruke mørke høstkvelder og kalde vinterkvelder til også. Men for å forlenge sommeren litt så skal jeg en tur til Italia allerede den 1.september. Jeg elsker Italia og gleder meg sykt til å endelig komme "hjem" igjen, endelig...

Planen om å løpe minst 2K i 365 dager har jeg måttet droppe på grunn av hælesporen jeg har gått med siden i januar/februar. Smertene er uutholdelig så nå har jeg tatt til fornuft i håp om å snart kunne løpe som normalt igjen. Jeg behøver ikke trigge skaden mer enn nødvendig har jeg forstått til slutt. Opplegget med å løpe hver dag får jeg heller gå tilbake til ved en senere anledning dersom bena tillater det. Jeg kan rett og slett ikke fortsette med å gjøre ting verre for meg selv. Jeg g leder meg til dette snur og håper fremdeles på mye morsom løping fremover. Inntil den dagen får jeg bruke tiden på racersykkel, som her tidligere i år i Frankrike.

S å langt har det gått rimelig greit å stikke ut på løpetur hver dag, hadde det ikke vært for smertene hælsporen gir, så ville jeg kunnet løpe langturer også siden jeg har ferie, men den lengste turen denne måneden har vært på 8,5 km. Til tross for hælsporen har jeg løpet alle dager denne måned, minimum 2K de dagene benet har vært veldig vondt eller at jeg også samme dag skal ut på sykkel. J eg skal fortsette prosjektet mitt ut juli måned, deretter så får jeg høre hva fysioterapeuten sier om dette på neste behandling i begynnelsen av august. Jeg har vanvittig lyst til å fortsette prosjektet da det gir meg en god følelse å løpe hver dag, jeg vil heller løpe enn å gå, da jeg synes det er grusomt kjedelig å gå tur. Det optimale ville selvfølgelig være å bli kvitt smertene slik at jeg kan starte å forberede meg skikkelig til halvmaraton og maraton jeg skal løpe i løpet av høsten samt fortsette med prosjekt 365 minimum 2K. Jeg krysser fingrene og det som kan krysses for at dette ordne

Siden jeg kjeder meg mye om dagen, har jeg kommet til at jeg skal forsøke å løpe alle dager i 1 år. Jeg startet nå den 1. juli med utfordringen og minimumsdistanse per dag er 2K.  Personlig er jeg spent på hvordan dette skal gå da jeg har hælspore på venstrebenet som jeg behandles med trykkbølger, smertefullt, men deilig også. De dagene jeg sykler, må jeg selvfølgelig ut på en liten løpetur enten før eller etter og på vinteren blir det løping på tredemølle. Jeg gleder meg for å se hvordan dette blir og hvordan jeg løser dette på lange arbeidsdager, møtedager osv. Denne sommeren tror jeg det blir enkelt å løse dette, for nå tar jeg 3 ukers ferie for første gang og med det sommerværet vi har i år skal alt ligge til rette for at dette blir en bra start på prosjektet.

Denne våren og forsommeren har blitt helt annerledes enn forventet på grunn av min arbeidssituasjon, men nok om det. La meg heller tenke på noe mer positivt som halvmaraton i Oslo og München samt maraton i Firenze.  Jeg gleder meg som alltid til nye turer hvor jeg skal løpe en eller annen distanse, som tidligere nevnt så løper jeg ikke fort, men kun for den gode følelsen og det stemningen i løpene. Det er helt fantastisk å ha mulighet til å kunne få ta del i slike arrangement. Fra 1. juli håper jeg å kunne komme ordentlig i gang med opptrening mot halvmaraton i september og oktober, noe som også vil gi et godt grunnlag for den lengste turen i november. Jeg har troen på at det kan bli en fin sensommer og høst med fokus på løp, trim, mosjon, helse, sunn mat og nok hvile. Ønsker alle en aktiv sommer!

Nok en gang var vi utrolig heldig med været under vårt opphold i Praha. Nydelig vårvær fredag da vi kom og enda finere på lørdag da vi løp halvmaraton. Det var i underkant av 12.000 som løp i år, hvorav ca 100 norske. Jeg synes dette er et helt fantastisk, velorganisert arrangement, med herlig stemning gjennom løypa selv for oss som løper sakte. Nå er jo Praha mer enn gleden jeg har ved å få løpt en halvmaraton, det er fantastisk fin by, med god mat og godt drikke. Det ble også mye tid til byvandring slik at jeg kunne få med litt av den flotte arkitekturen som finnes i denne byen. Dessuten kan man komme langt med trikk som nesten er gratis, så i år kjøpte vi like godt 3 dagers kort. Da man besøker en slik herlig by må man også sørge for litt finkultur og denne gang ble det ballet i et vakkert teater. Jeg tror nok det ikke er siste gangen jeg løper halvmaraton i Praha, nå drømmer jeg med tilbake og det er et flott treningsmål gjennom vinteren 2018/2019. Noe skal man jo drive med o

God morgen! Det er neste for trist til å være sant, men vinteren slipper ikke helt taket i år, i går var det snøvær og i dag var det 8 minus grader igjen. Men selv til tross for at vinteren klorer seg fast holder jeg motivasjonen oppe før årets første halvmaraton, 11 dager igjen til Praha. Gleder meg til tur og gleder meg til å løpe. Når det er sagt så løper ikke jeg for å løpe fort, men for å gjennomføre og jeg kommer helt sikkert til å bruke ca 2 t og 15 min, men spiller det noen rolle. For meg er det viktigste å ha dette som treningsmål gjennom vinteren for å ikke gro fast i sofaen, du vet denne dørstokkmila som det snakkes om. Har du et løp eller en konkurranse tidlig på våren så kan du ikke synke ned mellom sofaputene hver jævla dag, nei du må ut å bevege deg litt, enten på ski, på spinning eller aller helst i løpeskoene. Til tross for litt tilbakefall på vårværet så er det nydelig å komme seg ut på gangveiene og sanke noen km på bar asfalt og kjenne den friske luften mot kinn

De siste dagene har det vært utrolig deilig å kjenne at våren er på vei ti tross for at det er over 1 m snø fremdeles i hagen og brøytekantene er enda høyere. Det drypper fra tak, solen skinner og endelig er det spådd litt regn også. Jeg kan ikke huske når jeg sist ønsket meg litt regnvær, regnet ønsker jeg for at snøen skal forsvinne fort da jeg vil ha tørre gang- og sykkelveier for både å løpe samt å bli fristet til å komme ut på sykkel igjen. Apropos sykkel, i 2018 er første gang på minst 20 år at jeg ikke har syklet i alle måneder av året. I år bestemte jeg meg for å gi faen i den hang uppen jeg har hatt at jeg må ut på sykkel i alle måneder av året. Nå gidder jeg ikke det lenger, for nå sykler jo gud og en hver mansen ute hele året på disse fatbikene. Ja, ja nok om det. Nå ser jeg frem til påske og ikke minst til helgen etter påske for da skal jeg til Praha hvor jeg skal løpe halvmaraton igjen. Det blir kjempegøy, gleder meg veldig til å løpe og selvfølgelig er jeg spent på ti

Jeg håper det snart blir mildvær og at snøen forsvinner fort, gleder meg til tørr asfalt og joggesko uten pigger. I februar har det kun blitt to skiturer på meg og jeg er nå i gang med løpeturene mine igjen, må jo forberede meg til å løpe i Praha i april. Jeg gleder meg til å løpe i Praha selv om det er litt rart at Marie Alessandra ikke skal være med i år. Det er deilig å tenke på at det er en halvmaraton det vil si at jeg kommer seg raskt igjen i forhold til en maraton. Det betyr at vi også kan bruke litt tid på shopping og sightseeing i Praha. Håper det blir nydelig vårvær de dagene vi er der. Kun 45 dager frem til avreise, de dagene skal jeg bruke fornuftig både med trening og jobb.

Det er helt fantastisk å endelig kunne se at vi går mot lysere tider, det går mot vår. Høsten og vinteren føles mørk, våt og kald til tross for at vi har hatt en vinter med skikkelig mye snø og det har blitt litt skigåing på meg. Rett før jul bestemte jeg meg for å kjøpe smørefrie ski (fellski) og det angrer jeg ikke på. Jeg hater egentlig å gå på ski, men har siden 23. desember gjennomført 18 økter på ski, noen korte og noen litt lengre. De øktene jeg liker best er rene stakeøkter da jeg tror dette skal hjelpe meg når jeg skal starte opp å svømme litt igjen. Jeg har i et svakt øyeblikk meldt meg på en triatlon i 2018. Antall skiøkter reduseres nå og flere løpeøkter og svømming må prioriteres fremover, jeg må forberede meg til en halvmaraton jeg er påmeldt i april og til triatlon jeg nevnte ovenfor.  Jeg har ingen store ambisjoner om å løpe fort på halvmaraton eller å komme på pallen i triøvelsen, men vil gjerne gjennomføre uten store smerter og hjerteinfarkt. Uansett så skal jeg n