JOGGEDILLA

Nå er jeg skikkelig lei av smerter og benskader så det er uvisst hvor mye jeg kommer til å løpe fremover selv om jeg har aldri så lyst. Jeg blir faktisk nesten sjalu da jeg ser folk løpe, sånn er det bare. Er jeg tålmodig, for en gang skyld, så håper jeg at jeg kan komme i gang med løping allerede i midten av september. Mens jeg ikke kan løpe bruker jeg selvfølgelig litt tid på sykkelen og nå vurderer jeg også å komme meg inn i svømmehallen igjen i håp om å kanskje få litt fremgang på å crawle, jeg burde jo ikke gi opp å fikse det. Det hadde gitt meg litt opptur å mestre dette, da hadde jeg blitt skikkelig stolt. Noe skal man jo bruke mørke høstkvelder og kalde vinterkvelder til også. Men for å forlenge sommeren litt så skal jeg en tur til Italia allerede den 1.september. Jeg elsker Italia og gleder meg sykt til å endelig komme "hjem" igjen, endelig...

Planen om å løpe minst 2K i 365 dager har jeg måttet droppe på grunn av hælesporen jeg har gått med siden i januar/februar. Smertene er uutholdelig så nå har jeg tatt til fornuft i håp om å snart kunne løpe som normalt igjen. Jeg behøver ikke trigge skaden mer enn nødvendig har jeg forstått til slutt. Opplegget med å løpe hver dag får jeg heller gå tilbake til ved en senere anledning dersom bena tillater det. Jeg kan rett og slett ikke fortsette med å gjøre ting verre for meg selv. Jeg g leder meg til dette snur og håper fremdeles på mye morsom løping fremover. Inntil den dagen får jeg bruke tiden på racersykkel, som her tidligere i år i Frankrike.