JOGGEDILLA

Kan aldri dette drittværet ta slutt, det regner i hytt og pine, ikke noe særlig for en go'værssyklist. Men syns jeg er relativ flink til å komme meg ut mellom bygene. Har nå sanket 5.768 høydemeter av de 8.848 som er junimåneds motivasjonshyper for meg. Hvorvidt det er en motivasjon eller om det blir en tvang er jeg litt usikker på. Jeg ser at målsettingene jeg setter meg ofte blir tvang, og vurderer nå å tilnærme meg aktivitet på en annen måte. I utgangspunktet tenker jeg jo at disse challengene skal være motiverende, men for å være helt ærlig så blir det lite glede av det. Hele livet mitt blir en kamp mot klokka, timer og kilometer på sykkel eller i joggesko, XP på Duolingo etc. Opplever du denne type stress eller egenpåført idioti?

Nå har jeg startet å bruke Challenges i Strava for å motivere meg til å være flinkere til å komme meg ut på sykkel, nå i juni er det The Le Col x Strava 8848 Climb som trigger meg. Det gjenstår å se om jeg når disse høydemetrene, siden regnværet har ankommet Lier og ser ut til å henge over oss den kommende uken også. Så hvem vet, kanskje jeg må droppe høydemeter på sykkel og ta i bruk joggeskoene systematisk igjen. For å være helt ærlig så tror jeg at jeg har begynt å bli litt latere etter det lange oppholdet jeg hadde med trening fra november - april. Livet har vært litt nedtur, og det tar pokker meg tid å komme opp igjen.  Formen er ræva og jeg har blitt latere, her må det tas tak. Noen av dere som føler på det samme?