JOGGEDILLA

Det sier jeg ofte til meg selv, men gjør jeg noe med det. Nei da, alt blir som vanlig og slik går nå dagene, månedene og årene. De siste årene har det blitt noen halvmaratoner, maratoner og mange kilometer på sykkelen i inn- og utland. Slik blir det garantert i 2024 også, men siden stillingen min reduseres til 60% vil jeg få enda mer fritid som skal fylles med aktivitet. Min første tanke er hva skal jeg finne på, så nå må jeg gå i tenkeboksen på hva blir mitt neste prosjekt. Mye usikkerhet, fikser jeg noe i 2024 eller blir det 2025...hvem vet. En ting er sikkert at det blir noe på sykkel, og det skal være sykkelglede. Livet er herlig når man endelig begynner å se lyset i tunnelen...SYKKELGLEDE 💛  

Nettopp kommet inn fra en herlig løpetur med min bestevenninne, som er hjemme i Norge noen få dager. Det er skikkelig deilig å få en løpetur med henne før hun drar tilbake til Italia, dessuten så det ut til at mandag ville være den eneste dagen denne uken som det ikke kommer regn. Det er spådd mye mildvær og regn de neste dagene. Endelig kommer våren, tenker jeg. Og om ikke våren kommer de nærmeste dagene, så kommer vi uansett nærmere våren dag for dag. 😍 Ønsker deg en fin aktiv uke 💜

og møkkakropp, litt lei av det meste for tiden, men så snart solen skinner så kvikner jeg nok til igjen.  Det skjer ikke mye her om dagen, siden sist har jeg vel kanskje vært ute en gang i joggeskoene. Har for første gang på lenge møtt på dørstokkmila, og nå er dørstokken grusomt høy. Den har vel snart vokst godt opp i knehøyden, men håper jeg om tid og stunder vinner. En kjedelig lang vinter med mye sykdom og nedbemanning på jobb har nok gått mer inn på meg enn jeg trodde det skulle gjøre. Livet suger liksom, og jeg ser ingen lysning i tunellen. Fikk forresten en e-post fra Berlin halvmaraton i dag hvor de skrev de kunne være behjelpelig med treningen, og jeg vurderte å sende en tilbakemelding og si de kunne trene for meg. 50 dager til vi skal løpe, kommer oss gjennom de 21,1 km uten noe særlig trening, men det skal jo være gøy også ikke bare vondt. Krysser fingrene for at humør og løpelyst snart er tilbake. God helg 💚 løping er GØY!

For en deilig overgang fra mørket til at det endeling begynner å lysne litt igjen selv om vi fremdeles har en vintermåned. Personlig har jeg endelig kommet med ut et par korte turer i joggesko, piggsko vel å merke siden det er blåholke flere steder. Absolutt på tide at jeg kom meg ut for det er kun 60 dager til jeg skal på tur til Berlin for å komme meg gjennom en halvmaraton. I utgangspunktet har jeg gledet meg til å løpe i Berlin igjen, men ikke visste jeg at jeg skulle bli syk i tre måneder denne vinteren. Det blir fint med tur uansett. Jeg har også begynt å gruble litt på ny tur i Italia som skal erstatte Italia på langs hvis jeg ikke lykkes med å finne en å sykle med. Jeg har venninner som ønsker sykkeltur, men de er ikke helt gira på 4-5 uker på sykkelsete.  Hvem vil vel ikke tilbake hit, Taormina på Sicilia, knipset på sykkelturen i 2022.

En utrolig kjedelig måned med mye snø, regn og glatte veier i tillegg til at jeg føler jeg har vært sammenhengende syk og ikke har trent 1 time. Kan ikke huske sist det skjedde, men når jeg går inn i februar må jeg legge det bak meg og la meg inspirere av lysere tider i februar måned. Jeg har flere reiser planlagt i 2024, først halvmaraton i Berlin i april, deretter noen dager på sykkel i Frankrike, i Nice området. Sommeren nyter jeg hjemme i Lier før vi reiser til Italia nærmere bestemt Canazei, hvor dagene blir fylt med fotturer og et par via ferrata i Dolomittene, og hvor vi avslutter Italia oppholdet ved Gardasjøen med litt blandet aktivitet, sykkel og fotturer. Det eneste som hviler på mine skuldre nå er å skynde meg sakte tilbake i form, noe jeg har tro på at jeg skal fikse. Også drømmer jeg fremdeles om en gjentagelse av Sykkelturen Italia på langs som jeg gjorde i 2022. Det eneste som gjenstår der er å få med en venninne som gidder å bruke 4-5 uker på sykkel og mye penger. 💚

Nå har jeg hanglet siden høsten 2023, og har våknet mange netter med store smerter i kroppen og en følelse av å ha betennelse i hele meg. Føler meg like ustø som kompisen på bildet. Ved inngangen til november var jeg nok ganske på felgen etter mye dritt på jobb, og for å komme gjennom dette øker jeg all form for aktivitet og går selvfølgelig på en smell. Dette gjør jeg vel vitende om at dette vil gå galt, men kjør på. Først blir det bihulebetennelse som avløses av en influensa som aldri går over og til slutt ren frustrasjon over at tiden frem til halvmaraton i Berlin biter med i halen. Nå har jeg et lite håp om at jeg har funnet årsaken til betennelsestilstanden i skrotten min, jeg har lenge hatt et bittelite sår på foten som jeg ikke har tenkt veldig mye på, men i går kikket jeg nærmere på dette, pleiet det med litt rensevann og et plaster noe som jeg ikke hadde veldig tro på, men i dag er kroppen min mer i balanse. Dette blir spennende å følge med på utover uken. Jeg krysser fingrene...

 ...og lysere tider. Nå er det faktisk kun 2 måneder til PÅSKE, og da er det vel snart tørr asfalt igjen. Tørr asfalt betyr frem med sykkel og endelig masse luft i trynet. Skulle gjerne sagt vind i håret også, men det stemmer jo ikke for håret er inne i hjelmen. Jeg sliter fremdeles med hoste etter årets influensa smell, men håper å komme i gang med litt løping i løpet av helgen. Har bestemt meg for å være forsiktig med oppstart i år for å unngå tilbakefall. Har nå slitt med sykdom siden november 2023, ikke særlig digg. Dessuten begynner tiden frem til halvmaraton i Berlin rett etter påske å puste meg i nakken, men det får bli som det blir. I verste fall må den droppes. Det viktigste nå er å bli helt frisk, deretter nyte aktiviteter som gir positiv energi.