Tirsdag 18. august da jeg var på vei til jobb kl 05:20 fant jeg katten vår Alaska påkjørt og død i Lierbakkene. Veldig trist selvfølgelig, men helt greit å vite hva som har skjedd med den. De som kjenner meg vet jeg er spontan, og brått så hadde jeg sørget for at vi får en ny kattepus. Denne gangen måtte vi helt til Flå i Hallingdal for å hente en ny pus. Akkurat nå syns jeg at vi har fått verdens fineste pus, men det syns jeg om den forrige også.
Man blir fort glad i disse små nøstene, men man glemmer også veldig fort hvor mye arbeid det er med en ny kattunge. Milo, som den nye pusen heter, har nå vært hos oss snart i 3 uker og han har så smått begynt å bevege seg litt ut, enn så lenge våger han å ta en liten tur ut på terrassen.
Jeg syns det er kjekt at han er litt forsiktig, for jeg orker ikke tanken på å miste han allerede nå. Jeg håper han holder seg unna bilveien, reven og alle andre farer han møter på sin vei når han virkelig begynner å bevege seg ute, men vi vet jo alle at dette kan jeg bare drømme om.
Er ikke denne karen søt?
Kommentarer
Legg inn en kommentar