Søndagens tur opp til Eiksetra ga meg inspirasjon til å sykle bratte bakker igjen, så i dag gikk turen til Eiksetra og Garsjø. Jeg syklet alene og koste meg selv om bakkene opp er harde. Møtte tre DCK-syklister som tydeligvis kjørte intervaller i de harde bakkene. Det er langt igjen til jeg er klar for intervaller opp de bakkene, men jeg syns det var en god start å gidde å sykle bakkene i dag etter at jeg trodde jeg skulle dø der på søndag.
For å takle slike bakker bedre så må jeg bare ut å sykle mer i de, jeg har ingen planer om 365 ganger i løpet av året opp bakkene til Eiksetra, men jeg skal ikke slutte å kjøre de. Dette er gøy!
Kommentarer
Legg inn en kommentar