Det har gått en stund siden vi var tilbake fra sommerens eventyr, å sykle Italia på langs burde alle gjøre en gang i livet. Selv har jeg nå tatt denne turen 2 ganger, nesten samme ruten begge ganger. Etter å ha fordøyd det litt kunne jeg faktisk syklet turen nok en gang, men neste år blir det Puglia, den såkalte hælen på støvelen, som skal utforskes fra sykkelsete. Planlegging av neste års sykkeltur begynner ultimo oktober. Første Italia på langs syklet jeg i 2022, rett etter det åpnet opp etter pandemien, da var trafikken snillere, mye mindre søppel og mye mindre folk alle steder. Jeg kan ikke huske at vi så mange døde dyr langs veien sist, kanskje noen få katter, men i år var det slanger, 2 villsvin, 2 hunder, mange katter, ekorn og rotter å se. Egentlig veldig ekkelt, spesielt da det regnet for man tenker jo på om man blir syk selv etter alt dette griseriet på veiene, men det gikk bra. 30 dager på sykkelen er bare deilig i varmen så lenge man har nok vann å drikke, for det finnes ik...
Jeg er glad og fornøyd, buss for tog gikk bra på tirsdag. Frustrasjonen fra mandagens opplevelse er nå historie og jeg kan bruke energien min til å glede meg over andre ting. I går hadde jeg en herlig sykkeltur til Eiksetra igjen, det ble 905 høydemeter på turen og det er jeg godt fornøyd med på en kveldstur. De bakkene skal gå som en lek etterhvert. I går tråkket jeg de to ganger for være sikker på at jeg ikke bare har et blaff av lyst til å sykle der. Dette er nå min favorittbakke og gjett om jeg kommer til å være forberedt til å sykle bakker i Frankrike senere i sommer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar