Gå til hovedinnhold

For en vakker dag...


Martin Miguel og jeg hadde en fantastisk dag på fjellet i går, vi var så utrolig heldig med været og alt ble bare så bra. Jeg var selvfølgelig litt spent, junior er 21 år og har en litt annen døgnrytme enn meg, det startet litt trått med å få vekket han, men han våknet til slutt.
 
Vi hadde bestemt å dra hjemmefra kl 10, noe jeg håpet vi skulle klare, men gutten stod opp kl 09:55, kl 10:25 trillet bilen ut fra gårdsplassen så jeg skal ikke klage. Jeg hadde pakket sekk med nister og termos med kaffe, vi skulle jo trossalt gå en tur i fjellet.

Etter en fantastisk kjøretur frem til bestemmelsesstedet, og etter å ha lyttet til Martins jazz som bakgrunnsmusikk i nærmere 2 timer var det godt å endelig få strekke på bena. Vi skiftet fottøy begge to og gjorde oss klare for litt vandring. Den første timen gikk det opp, opp, opp, men for en befrielse med frisk luft og for en vakker natur Norge har å by på.

Grunnen til at vi valgte dette området var at da barna var små disponerte vi en hytte akkurat oppunder fjellet her og Martin ønsket seg tilbake for å mimre som han sa. Vi kom oss til slutt opp på det høyeste punktet og bestemte oss for å ta rasten vår der. Nistepakkene og kaffe smakte himmelsk der opp på fjellet, og selvfølgelig hadde vi tatt med en plate Freia melkesjokolade. Du må aldri finne på å legge ut på tur uten Freia melkesjokolade, det er i alle fall Martin og jeg enige om. 

Både Martin og jeg kunne tenke oss å gå mye lenger, men da han har operert kneet sitt tidligere i år og siden har gått til fysio en gang per uke valgte vi å ikke overdrive selv om vi hadde det utrolig fint. Vi valgte en annen vei ned og fikk en fin rundtur, på returen passerte vi hytta og her måtte vi selvfølgelig knipse et bilde. Området og stien rundt hytta bar preg av å ikke bli brukt mye, det vil si det var veldig gjengrodd rundt hytte veggene og ved porten samt stien frem til hytteeiendommen.

Hjemturen, selvfølgelig med bil, gikk via Bromma, Flå, Vikersund, Sylling og hjem til Reistad. Vel hjemme var vi enige om at det hadde vært en fantastisk dag, dette må vi gjenta.






 

  Det gode liv...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Snart ferie

Italia på langs 2025 nærmer seg med stormskritt. Sykkeltilhengeren er allerede pakket, esker til syklene er skaffet, sykler har fått nødvendig servicer så nå gjenstår det kun å finne ut hvilken sykkel som skal brukes. Blir det racer eller blir det gravel, så i løpet av de nærmeste dager skal jeg teste ut hvilken sykkel som blir med på tur. Akkurat nå har dørstokkmila kommet snikende, skal forsøke å være fornuftig og da blir jeg lat. I tillegg blir det ikke bedre av pollenplager, trodde seriøst at pusten skulle drepe meg i Lierbakkene på dagens kveldsøkt. Blir fint å sykle langs Gardasjøen igjen - vakkert!

På sykkel i Italia

Det har gått en stund siden vi var tilbake fra sommerens eventyr, å sykle Italia på langs burde alle gjøre en gang i livet. Selv har jeg nå tatt denne turen 2 ganger, nesten samme ruten begge ganger. Etter å ha fordøyd det litt kunne jeg faktisk syklet turen nok en gang, men neste år blir det Puglia, den såkalte hælen på støvelen, som skal utforskes fra sykkelsete. Planlegging av neste års sykkeltur begynner ultimo oktober. Første Italia på langs syklet jeg i 2022, rett etter det åpnet opp etter pandemien, da var trafikken snillere, mye mindre søppel og mye mindre folk alle steder. Jeg kan ikke huske at vi så mange døde dyr langs veien sist, kanskje noen få katter, men i år var det slanger, 2 villsvin, 2 hunder, mange katter, ekorn og rotter å se. Egentlig veldig ekkelt, spesielt da det regnet for man tenker jo på om man blir syk selv etter alt dette griseriet på veiene, men det gikk bra. 30 dager på sykkelen er bare deilig i varmen så lenge man har nok vann å drikke, for det finnes ik...

CPH halvmaraton gjennomført

Årets racereport blir ikke lange saken, men jeg gjennomførte. Startet løpsdagen med diaré og øs pøs regnvær, men vi kom oss til startområde med godt mot og håp om at regnet skulle gi seg. Dessverre ble det bare tristere og tristere, så da jeg til slutt fant min startpulje og ble gående med den frem mot startlinjen, som var en uendelig lang strekke så var jeg så nær å ende med DNS (did not start). Men massen av mennesker som hadde det like jævlig som meg gjorde at jeg valgte å starte, hvilket jeg er glad for etter fullført løp. Tiden ble dårlig, men det var en glede å ha løpt, selve løypen var fantastisk og publikum i regnværet var imponerende. Takk til alle som gjorde dagen min til noe vakkert. CPH halvmaraton løper jeg gjerne igjen, helst uten regnvær. Nå tilbake til hverdagen, nye uker med bevegelse og på jakt etter nye halvmaraton som skal løpes.